Tomas Espedal forteller

Tomas Espedal (f. 1961) debuterte som forfatter i 1988. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen og har utgitt både romaner og kortprosasamlinger. Hans bok Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, og han ble på ny nominert for Imot kunsten (2009) og Bergeners (2013). Espedal ble også tildelt Kritikerprisen 2009 og Gyldendalprisen 2009. Og han fikk Brageprisen 2011 for Imot naturen.

I denne podcasten snakker Tomas Espedal om kulturkjerringer, kulturkuker, kongens nyttårstale og tolv ting en forfatter MÅ kunne.

BokPod er produsert av Monkberry, med støtte av Fritt ord.

Les mer og hør intervjuet her.

 

Intervju med Marjan Kamali: Iran i farger

Marjan Kamali, forfatteren av Te med Mr. Dashti, har bodd i sju ulike land på fem forskjellige kontinenter. Hun har sluttet å tenke på «hjem» som et sted.

– I mange år forsøkte jeg å finne ut hvor hjemme var. I like mange år mislyktes jeg. Til slutt fant jeg ut at det å høre til ikke har med land eller etnisitet å gjøre, men at det er knyttet til mennesker. Det kan være favorittkarakterer fra litteraturen eller mennesker som fins i livet mitt, forklarer Marjan Kamali.

Marjan Kamali tilbrakte sine første leveår i Iran, før familien flyttet til USA. Det var erfaringen med å komme fra en annen kultur som inspirerte henne til å skrive debutromanen Te med Mr. Dashti.

I romanen møter vi Darya, som ikke er i tvil om hva som er den beste gaven til datteren på hennes 25-årsdag: den perfekte ektemann. Mina på sin side har for lengst fått nok av morens endeløse jakt på iransk-amerikanske ungkarer, den ene mer håpløs enn den andre. Etter Daryas siste mislykkede forsøk legger mor og datter ut på en reise tilbake til hjemlandet Iran, der de to kvinnene litt etter litt begynner å forstå hverandre.

– Da jeg vokste opp i USA, ble jeg ofte spurt hvor jeg kom fra. Da jeg svarte Iran, ble det gjerne en pinlig pause, som om jeg hadde svart feil. «Men du er jo så hyggelig», sa de. Som om det å være fra Iran ikke var forenlig med å være hyggelig.

– De morsomme, vennlige og glade menneskene jeg kjente fra Iran fant jeg aldri igjen verken i bøker, filmer eller på tv. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en fortelling om en vanlig iransk-amerikansk familie med håp og drømmer, og med problemer som er felles for alle familier uansett hvor i verden de bor, sier Marjan Kamali.

Boken ble unnfanget under en forelesning på økonomistudiet.

­- Vi lærte om hvordan vi kunne bruke Excel til å kalkulere overskudd. Tankene mine begynte å vandre og jeg så for meg alt det andre man kunne bruke et regneark til. Hva om det ble brukt til å vurdere menn? Hva om en iransk mor besatt av tall brukte det til å finne en ektemann til datteren?

Matminner
Marjan Kamalis beste minner fra Iran har med familie og mat å gjøre.

– Da jeg var barn, var hele storfamilien ofte samlet til måltider. Om sommeren hadde vi noen ganger piknik ved elven. En iransk piknik innebar å ta med seg kjeler og termoser fylt med ris og gryteretter, og selvsagt den bærbare samovaren til den obligatoriske teen. Etter måltidet slappet alle av og tok seg en blund på de gamle persiske teppene som ble spredt ut over gresset, forteller hun.

I motsetning til hva de fleste kanskje tror, er Iran et land fullt av farger og liv.

– Den beste måten å beskrive det du vil oppleve når du kommer til Iran, er å sitere datteren min da hun kom dit første gang. Da vi gikk bortover gaten, spurte jeg hva hennes førsteinntrykk var. Hun tenkte seg om et øyeblikk, så sa hun: «Jeg trodde det skulle være svart-hvitt, men alt er jo faktisk i farger.»

 

Marjan Kamali er intervjuet av Jorid Mathiassen.

 

To herlige historier til sommeren

De siste to årene har Bestselgerklubben tilbudt deg som medlem en pakke med to pocketbøker til sommeren – et tilbud som virkelig har slått an blant medlemmene våre. Derfor gjentar vi suksessen i år. Det er jo så mange fine bøker å velge i, men etter grundig vurdering har jeg kommet fram til at disse to – Te med Mr. Dashti og Livet i Catfish Alley – er de beste.

9788202451981Marjan Kamali har med Te med Mr. Dashti skrevet en både lærerik, spennende og rørende roman om moren Darya og datteren Mina, som etter å ha bodd i USA i 16 år reiser for å besøke familien i Iran. Det skal bli en reise som forandrer dem for alltid. Det blir romantikk og kulturkonflikt, masse varme, fargerike bilder og herlige karakterer.

9788202476168Lynne Bryant, forfatteren av Alligatorvannet, er i år tilbake med Livet i Catfish Alley. Igjen er handlingen lagt til de amerikanske sørstatene. Her får vi et levende innblikk i de svartes historie fra en uvanlig vinkel – gjennom en byvandring i de svartes hus og offentlige bygninger. Menneskene i denne historien er så fint skildret. Jeg kan fortsatt høre stemmene deres, enda det er en stund siden jeg leste boken.

Disse bøkene kommer i en myk, litt påkostet innbinding som er praktisk når man skal på reise. De er heftet med klaffer, og har et mer slitesterkt cover.

Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Kristin Weholt
Redaktør

 

Ingvar Ambjørnsen forteller

Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) debuterte i 1981 og har utgitt bøker i flere sjangre – romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger.

I denne podcasten snakker han om Larvik, Olav H. Hauge, revejakt, Ellings oppstandelse, alkohol og ti-året han har glemt.

BokPod er produsert av Monkberry, med støtte av Fritt ord.

Les mer og hør intervjuet her.

Siri Østlis Stikkelsbærsøstre får deg til å smile

Siri Østli har av kritikerne blitt omtalt som Anne B. Ragdes humorsøster, og en som definitivt lever opp til kravene i sjangeren «feel-good». Hun skildrer problemstillinger som kvinner lett kan kjenne seg igjen i, og blander alvor og letthet på en elegant og humoristisk måte. Gleden er derfor stor idet hennes fjerde roman, Stikkelsbærsøstre, nå er på vei ut i bokhandelen!

Du kalles Norges feel good-dronning. Hva betyr en slik tittel for deg?
Det er jo veldig hyggelig å bli kalt det…men det er absolutt ikke en tittel jeg tenker på til daglig eller presenterer meg som. Men, som sagt – veldig hyggelig!

Hvordan definerer du begrepet «feel-good»?
Begrepet «feel-good» tror jeg har med måten et emne beskrives på. Man kan, synes jeg, skrive om nesten alt i en feel-goodroman, men det bør beskrives med varme. Humor synes jeg også er viktig, i alle fall i mine romaner. Det viktigste med en feel-goodroman er vel at den gir leseren en god følelse – en feel-goodroman bør selvsagt ikke være deprimerende.

OriginalRgb_Omslagsforside_stikkelsbarsostre_Siri ostli_470845Stikkelsbærsøstre er din femte roman, kan du avsløre litt av handlingen?
I Stikkelsbærsøstre skriver jeg om hvordan forskjellige typer kriser (for eksempel skilsmisse og uventet graviditet) kan ruske opp i nokså stivnede familieforhold. Det handler om søskenforhold, og forholdet man har til barna sine. Boken er også innom emner som sladreblader, bruktbutikker med prikkete kjoler, skumle kuer og nødvendigheten av rene søppelskap.

I Stikkelsbærsøstre befinner vi oss på det jordnære Kampen i Oslo, men hovedpersonen Marilyn, eller My som hun også kalles, er kjendis og har levd et rikt og glamorøst liv.  Er denne kontrasten mellom det enkle og det ekstravagante en lengsel vi alle har, inkludert deg selv?
Jeg kan godt tenke meg at mange (inkludert meg selv) har en drøm om både det svært enkle og det ekstravagante – særlig siden de fleste av oss befinner oss trygt og godt og litt kjedelig mellom disse ytterpunktene. Selv har jeg en drøm om småbruk og kaniner, som er fullstendig urealistisk, siden jeg ikke engang klarer å holde liv i en potteplante og synes hagearbeid er uendelig kjedelig. Som forfatter synes jeg kontraster er interessante å skrive om – å sette det ene miljøet opp mot det andre skaper spenning i fortellingen og gode muligheter for humoristiske beskrivelser. 

Persongalleriet ditt inkluderer en rekke sterke kvinner; Marlene, moren, venninnen Tilda. Tror du det er typisk at romanen derfor kalles «kvinnelitteratur»? Tror du det hadde vært annerledes om du hadde vært mann og hovedpersonene menn? Ville vi kalt boken «mannelitteratur» da?
Vi ville helt sikkert ikke kalt boken «mannelitteratur.» Det er ganske mye å si om det, blant annet at begrepet kvinnelitteratur ofte er negativt ladet.

Hvis man skulle kalle noe «mannelitteratur», måtte det kanskje være en spesiell type krim, med en noe forsoffen helt som drikker en del, har et problematisk forhold til kvinner osv. I motsetning til kvinnelitteraturen omtales sjelden denne typen bøker nedlatende.

Men i det store og hele avspeiler vel dette bare hvordan kvinnelige og mannlige verdier verdsettes.

Du får stadig ros for å skrive humoristisk. Er kvinner mindre selvironiske enn menn?
Jeg synes absolutt ikke at kvinner er mindre selvironiske enn menn – det er ganske fantastisk, synes jeg, at det finnes en hel litterær sjanger hvor kvinner liker å le av seg selv og sine problemer. Jeg blir selv ganske glad i hovedpersonene mine, og det er ikke vanskelig å skrive om dem med varme – selv når de oppfører seg mindre pent. Og jeg antar at når jeg synes det er morsomt og heier på dem, så gjør flere det også?

Hvilke forfattere inspireres du av?
Jeg inspireres ofte av andre feel-goodforfattere, Marian Keyes og Jill Mansell, for eksempel. Å lese feelgood er nesten et yrkeskrav, så jeg leser nokså mye av det. Men andre typer forfattere inspirerer meg også, og det er litt tilfeldig hvor jeg får ideer fra.

Hvem er din litterære heltinne?
Litterær heltinne? Hjelp! Jeg er stor fan av Jane Austen, men vet ikke om jeg vil kalle verken Emma eller Elizabeth for litterære heltinner. Den var veldig vanskelig!

 

Siri Østli er intervjuet av Ingrid Schibsted Jacobsen.

Vigdis Hjorth forteller

Vigdis Hjorth (f. 1959 i Oslo) debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården, som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen.
Gjenombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. I denne podcasten snakker Vigdis Hjorth om kaos, uro, vinens velsignelser og om å tjene penger på sine ulykker.

BokPod er produsert av Monkberry, med støtte av Fritt ord.

Les mer og hør intervjuet her.