Chris Tvedt: – Det er Gunnar Staalesens feil!

Chris Tvedt

Chris Tvedt er endelig aktuell med ny Mikael Brenne-krim. I dette innlegget står slaget om nettopp Bergenstronen.

Tekst: Chris Tvedt

Den første boken om Mikael Brenne, Rimelig tvil, kom ut i 2005. Hovedpersonen og forfatteren hadde mange fellestrekk, blant annet advokatyrket, samt at de begge var født og bosatt i Bergen.

For Mikael Brenne er bergenser, er han ikke?

Joda, han er det. Jeg har aldri benektet det, men sannheten er at jeg heller aldri har skrevet det rett ut. Den byen Mikael Brenne lever og jobber i er omgitt av fjell, ligger med ryggen til landet og ansiktet mot havet, den er gammel og regnvåt og til å kjenne igjen for alle som har vært der, men ingen steder står det at det faktisk er Bergen.

Det er Gunnar Staalesens feil. Han er Bergens-kronikøren fremfor noen, en nitid og presis iakttager av byens topografi, og jeg tenkte at det var umulig å ta opp den konkurransen.

Bedre da, forestilte jeg meg, å la min helt vandre mellom regnbygene i en anonym, navnløs norsk by som alle og ingen kan kjenne seg igjen i. Men ganske snart oppdaget jeg en av de grunnleggende hemmelighetene ved forfatteryrket.

Hvis helten skal vandre ned en gate, så trenger du ikke si hva gaten heter, men du må vite noe om hvordan den lukter, om det er asfalt eller brostein under skosålene, om den er trafikkert eller stille.

Det sies ofte at forfattere har livlig fantasi, men det er like presist å si at de har god hukommelse. Derfor snek Bergen seg inn fortellingene, var påtrengende til stede hele tiden, men fordi jeg hadde tatt en beslutning forble den navnløs i bok etter bok.

I Den som forvolder en annens død, kommer jeg ut av skapet. Byen har fått navn, og navnet er Bergen.

Hvorfor?

For det første er jeg litt lei av å forklare hvorfor jeg ikke skriver rett ut det som alle egentlig vet. De grunnene jeg engang hadde virker ikke lenger like fornuftige som de gjorde.

For det andre er jo katten strengt tatt ute av sekken for lengst, hvis den noen gang har vært der inne. Mikael Brenne har hatt små biroller i de tre bøkene om KRIPOS-etterforsket Edvard Matre (jeg skal skrive mer om det i en senere oppdatering), og i de bøkene er det jo ingen tvil om hvor han holder til.

Men det aller viktigste er at Mikael Brenne har blitt voksen. Han trenger ikke være redd for å stå i skyggen av noen, har fått sin egen identitet og sin egen stemme. Og Bergen er en romslig by, det er god plass mellom fjellene.

Denne bloggen er første gang publisert her