Fra K.A.O.S til Listelykke! Bare gled deg!

Det var ikke slik at mine foreldre sto i døråpningen til barnerommet mitt og kikket inn på meg da jeg var liten, og lo litt godmodig av hvordan jeg hadde sortert dukkene etter hårfarge og høyde, og Legoen etter farge. «Se, for et lite vidunder av et ordensmenneske!» Nei, det var ikke det de sa. Jeg tror heller at de kanskje trakk pusten et par ganger før de åpnet døra på gløtt, av frykt for å bli levende begravet av et ras av bokklubbøker, Playmomenn, kosebamser og Lego.

Hadde du fortalt noen av dem som levde sammen med meg eller rundt meg, at jeg skulle skrive bok om rydding, organisering og orden, ville de ikke trodd deg. Bortsett fra et par naboer og noen venninner. For selv om jeg var en stor rotekopp da jeg var liten, elsket jeg å rydde. Hos andre. Det skjedde når jeg var på besøk hos venninner, og spesielt når jeg satt barnevakt. Intetanende foreldre oppdaget at de hadde fått en total forvandling i seksjonen da de kom hjem. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen negativ reaksjon på det. Men de må da ha lurt litt på hva jeg egentlig holdt på med. Jeg tror kanskje jeg selv ville reagert litt i dag hvis mine barnevakter omorganiserte bokhylla mi. Jeg blir litt skamfull på egne vegne, men trøster meg med at jeg noen ganger også hadde satt ungene i sving på barnerommene. Det var sikkert mer populært.

Listelykke notatbok

Les mer og kjøp boken her

Kaos på barnerommet.
Men på mitt eget barnerom var det altså kaos. K.A.O.S. Jeg hadde et eget talent for å rote til rommet på tre sekunder. Jeg elsket å leke. Hatet å rydde. Skjøv heller ting under sengen og dro sengeteppet ned til gulvet. Jeg visste jo uansett hvor alt var.

Jeg kan fremdeles kjenne igjen det lille, rotete barnet, som var mer opptatt av å utnytte døgnets våkne timer med lesing, leking og sykling, enn av å rydde opp etter seg. Jeg kan nemlig fremdeles rote veldig mye. Fordi det er morsommere ting å gjøre og viktigere ting å rekke enn å rydde. Jeg elsker arvede antikviteter med sjel og historier. Jeg digger alt som er tegnet og skrevet av barna mine. Jeg har et personlig forhold til bøker jeg har lest og levd meg inn i. Jeg elsker loppemarked, og jeg sluker skamløst tv-serier om folk som handler med kuponger og har kriselager, og serier som Syke samlere og Lagerkrigen.

Lavere toleranse for rot.
Men så har jeg altså med alderen fått litt lavere toleranse for rot. Ikke fordi jeg higer etter perfeksjon eller et plettfritt hjem, men fordi jeg verdsetter forenkling. Jeg fungerer bedre uten så mange ting rundt meg. Jeg får ikke konsentrert meg hvis det er rotete. Da blir det rotete i hodet mitt også. Jeg blir ikke effektiv, og jeg blir ikke i godt humør. Jeg blir stresset og sur. Timene renner ut mellom fingrene mine. Det føles som om jeg er en skjelven Supermann, og rot og utsettelser er min kryptonitt. Den eneste medisinen er orden og system. Og listebøker.

Akkurat det med lister blir nok ingen som kjenner meg, overrasket over. Jeg har alltid skrevet lister, dagbøker og vært glad i å planlegge i diverse kalenderbøker – fra Pusurdagboka og Studentalmanakken, til Filofax og A-plan. Da de ikke lenger fylte mine behov, gikk jeg over til egenproduserte listebøker. Jeg har blogget om rydding, listeskriving og organisering siden 2009. Listelykke notatbok

Med utgangspunkt i de listebøkene og oppgavelistene som har fulgt meg i alle år, og med inspirasjon fra Bullet Journal-teknikken, har jeg i tillegg til Listelykke – en metodebok for alle som ønsker mer orden i hverdagen, laget Liste­lykke notatbok. I den får du ferdig tegnede lister for et helt år, og kanskje enda lenger. Her får du alt på ett sted – ønskelister, lister over julevask og vårrengjøring, over alle husets rom og mål for sparing, ferier, egenutvikling og husarbeid. Her kan ungene krysse av for sine plikter, og hele familien kan med hjelp fra boka komme til enighet om når og hvor ofte husarbeid skal utføres. I tillegg får du egne kalendersider og sider for ukemenyer og handlelister for hele året. Du kan konsentrere deg om å faktisk fylle inn oppgaver, stryke dem ut, skrive ned ting du må huske på, og ideer du har.

En liten øvelse mindfulness.
Det er en liten øvelse i mindfulness å få ned alle livets punkter i en og samme bok, og samtidig kunne pynte og fargelegge litt dersom du liker det. Utenlandske medier har plukket opp den voksende trenden med å strukturere livet gjennom listeskriving. Amerikanske Vouge kaller Bullet Journaling for «KonMari for løpske tanker» (min oversettelse). Jeg kunne ikke vært mer enig. Det å skrive ned oppgaver og tanker, fjerner stress.

Listelykke
Med tiden har heldigvis huset vårt og livet mitt fått sitt grunnsystem, som gjør at det ikke skal så mye til for å få ting på stell igjen når det flyter. Jeg har begynt å like å kvitte meg med ting, og jeg begynner å like det bedre enn å samle på greier. Nettopp slike systemer og smart organisering i hverdagen, der timene som blir til overs heller blir brukt på menneskene i livet mitt – er det jeg vil dele med andre i boka Listelykke.

Målet er å tilby en veiviser for deg som vil rydde opp, og leve bedre med færre saker og eiendeler og mindre rot. For deg som vil ha mindre å tenke på, mindre å glemme, bedre helse og færre bekymringer. For deg som ønsker å bli glad i huset ditt igjen, og som vil nå målene dine raskere og mer effektivt. Som ønsker å få med deg de andre i familien mot et felles mål om en mindre rotete hverdag.

I boka Listelykke får du verktøy og metoder som du kan velge mellom, alt etter hvor skoen trykker, og hvilke mål du har. Verken du eller jeg skal bruke hvert eneste tips i boka til enhver tid. Men det å vite om gode triks og smarte løsninger i det øyeblikket vi innser at vi har behov for dem, det er gull verdt.

Det finnes flere ryddemetoder.
Jeg tror det finnes flere ryddemetoder som fungerer for de aller fleste. Men jeg tror ikke det finnes én enkelt oppskrift som passer like godt for alle i hele verden. Til det er vi for forskjellige, og lever ulike liv. Min toleransegrense for rot er kanskje en helt annen enn din.

Noen av oss bor i magiske Japan. Andre bor i mer pragmatiske Norge. Noen bor på en gård med arvestykker som er samlet gjennom generasjoner, en annen bor på en knøttliten hybel. Noen har vokst opp uten så mye å rutte med, andre er mettet av ting.

Noen bor på et sted med bare to årstider, vi i Norge har minst fire og en halv. Vi pakker aldri vekk superundertøyet, for å si det sånn. Ikke alle, men ganske mange, har to komma tre barn som gjerne ruller seg i søle – først på skolen og deretter på SFO – og som både går langrenn, kjører slalåm og står på skøyter både med og uten hjul. Er det rart det blir mange ting i våre hjem?

Noen tåler mer av rot og visuelt støy enn andre. Men ganske mange er som meg, antagelig litt mer var for det – i ditt eget hjem. Hvordan det ser ut hos andre, legger du trolig ikke merke til. Det er når rotet angriper det miljøet du befinner deg i hver dag, at det kan bli overveldende.

Jeg leste en gang en dansk bok om rot, Farvel rod, hej frihed, der forfatter Lena Bentsen ba leserne forestille seg at de kunne høre sitt eget rot. At rotet lød som et orkester, der hver musiker spilte hver sin falske tone. Eller at radioen spilte 35 kanaler på en og samme tid.

Det er det rot gjør med oss. Vi kan ikke høre det, men vi kan absolutt merke det. Det gnager på underbevisstheten slik lyd gnager på trommehinnen vår, og det blir vi slitne av. Derfor får vi lyst til å rydde opp rundt oss.

Jeg håper du som har behov for det blir med på en god opprydding sammen med meg gjennom denne boka. Jeg lover at du kommer til å få puste litt mer med magen enn med øvre del av lungene etterpå, både fordi du har fått ryddet opp og fordi du bedre kommer til å takle det uunngåelige hverdagsrotet.

(Dette innelegget er første gang publisert på forlagsliv.no)

Psykologene råder: Møt motgang med selvomsorg

Da boken Hverdagspsyk ble lansert, var det rekordstort oppmøte på lanseringen. Mye tyder på at mange bærer på følelser vi trenger hjelp til å forstå og at det kan være veldig nytte å lære mer om dem for å være bedre rustet for motgang.

De siste årene har forskere innen psykologi og moderne nevrovitenskap begynt å undersøke nettopp selvomsorg som en viktig ingrediens for å ha det bedre med seg selv og møte motgang på en mer konstruktiv måte. Selvomsorg er en form for selvaksept, en form for erkjennelse av at man er verdifull og at livet til tider er brutalt og uforståelig. Selvomsorg er dermed motsatsen til skam. Skammen kan ikke overleve når vi har omsorg for oss selv.

Selvomsorg innebærer et ønske om å lindre egen lidelse, og er derfor en motiverende kraft for vekst og endring.

Selv om vi er opptatt av å være snille og gode mot andre, har vi en langt større tendens til å være harde og dømmende mot oss selv. Når vi glemmer at vi alle feiler og er uperfekte, kan vi få en følelse av å være annerledes og utenfor, som igjen gjør at vi får det enda verre. Selvomsorg innebærer erkjennelsen av å ikke være perfekt og å lære av sine feil, og å forholde seg til egne feiltrinn og svakheter på en vennlig måte. Man tar initiativ til å gjøre nødvendige endringer i eget liv for å ha det bedre. Dersom man ikke klandrer seg selv når man feiler, så innrømmer man også lettere egne feil og tør å ta nye utfordringer. Selvomsorg kan derfor gi en mer stabil følelse av verdi, som beskytter mot grubling, sinne og isolasjon, og samtidig gi høyere grad av glede, optimisme og positive følelser.

Selvomsorg er motsatsen til skam. Skammen kan derfor ikke overleve når vi har omsorg for oss selv.

Selvomsorg handler om:

a) Å være vennlig og forståelsesfull mot seg selv når man opplever smerte og lidelse, fremfor selvkritikk.
b) Å se egne opplevelser som en del av det å være menneske, en del av en større helhet – vi møter alle motgang – snarere enn å se dem som separate og isolerte hendelser kun forbeholdt en selv.
c) Å ikke identifisere seg med forhold man ikke kan gjøre noe med, som for eksempel ved en avvisning. Det er som oftest situasjonen og ikke deg det er noe galt med.

Dette er ferdigheter. Selvomsorg er derfor noe vi kan øve oss på, slik at vi kan vende oss mot smerten og omfavne den med vennlighet uten bedømmelse. For å kunne berolige og trøste deg selv når du står midt oppi noe som kjennes vanskelig, kan du spørre: «Hva trenger jeg akkurat nå?» Det handler om å akseptere sine svakere sider og erkjenne feil uten å klandre seg selv for dem.

Det handler om å akseptere sine svakere sider og erkjenne feil uten å klandre seg selv for dem.

Carina Poulsen og Rebekka Egeland.
Psykologene Carina Poulsen og Rebekka Egeland. Foto: Foto: Kaja Bruskeland.

Trening i selvomsorg stimulerer faktisk prosesser i hjernen som har med følelsen av kjærlighet, støtte og tilhørighet å gjøre. Det er akkurat den samme prosessen som muligens skrus av ved depresjon, som er full av selvkritikk og forakt. Selvomsorg kan skru av trusselsystemet som opprettholder usikkerhet, og aktivere det beroligende systemet som gir trygghet. Fordi det å feile og komme til kort er en del av det å være menneske og noe som kan møtes med varme og aksept, vil selvomsorg virke styrkende når selvfølelsen ikke strekker til. Selvomsorg kan i praksis svekke negativt syn på en selv og andre, fordi skam og isolasjon avtar. Dermed kan vi utvikle et mer objektivt bilde av egne ressurser og svakheter, fremfor å ta feilsteg personlig, og lettere søke støtte hos andre. Selvomsorg kommer derfor med mange lindrende egenskaper som skaper god regulering av følelser og fungerer som en buffer mot negativ selvfølelse i møte med stressende situasjoner. Vi kan trene på disse evnene, men det krever egeninnsats. Resultatet blir imidlertid at vi øker selvfølelsen og får det bedre med oss selv. Det å skape endring i gamle mønstre kan være en lengre prosess. Det krever mot fordi vi vil møte frykt underveis. Reelle endringer tar tid, og det er akkurat det vi skal gi det. Ett steg og én dag av gangen.

Vitnesbyrd: Du er verdifull og verdt å elske

  • Du er verdifull – bare fordi du er til – og det kan ingen ta fra deg.
  • Du er god nok akkurat som du er, med alle dine styrker og begrensninger.
  • Du er like mye verdt som alle andre, og du er en del av en felles helhet.
Hverdagspsyk
Les mer og kjøp boka #Hverdagspsyk på cappelendamm.no

I boka gir forfatterne flere konkrete tips til hvordan man kan øve på selvomsorg. Les mer og kjøp boka her

Hør podcast med forfatterne her: 

I dag sier vi NEI til mobbing

Bilderesultat for nei til nettmobbing

29. september, har media fokus på nettmobbing. Boksnakk og Bestselgerklubben, som i stor grad er nettbasert, gir stor tommel opp for alle tiltak for å lære unge og gamle, god nettskikk. Nettmobbing har blitt et økende problem, og gjør mobbing til et enda farligere anliggende. Alle voksne – og spesielt dem som er i posisjon til å påvirke unge har en jobb å gjøre. Mobbing? Nei takk.

Halvparten av barna som blir mobbet forteller det aldri til noen. Dermed får de heller ikke den hjelpen de trenger og har krav på.

Ann Kristin Liland er aktuell med Alle mot en, en bok om hvordan familien hennes har kjempet mot mobbingen av hennes sånn. Boken inneholder også en hel del praktiske råd og opplysninger om hva slags rettigheter man har som barn og forelder når barnet blir mobbet.
Ann Kristin Liland har skrevet boken Alle mot en, en bok om hvordan familien hennes har kjempet mot mobbingen av hennes sønn Robert. Boken inneholder også en hel del praktiske råd og opplysninger om hva slags rettigheter man har som barn og forelder når barnet blir mobbet, og om hvordan det påvirker barnet psykisk.

Når barn endrer atferd og blir enten svært stille eller veldig utagerende, er det ofte et varsel om at noe er galt. Da er det lurt å følge med, for det kan bety at barnet ditt blir mobbet.

Hvis du oppdager at barnet ditt blir mobbet, er det viktig å rapportere dette til skolen så fort som mulig. Du skal da be om at det fattes et enkeltvedtak, noe som i praksis betyr at skolen må etterforske saken å finne omfanget av mobbingen, og hvem som mobber og mobbes. Ofte er det flere som blir mobbet, og enda flere som mobber.

Når skolen har etterforsket skal de gjøre noe for å stoppe mobbingen. Hvis du som forelder ikke er enig i tiltakene skolen setter inn, eller at skolen lar være å fatte enkeltvedtak når du ber om det, kan du sende en skriftlig klage til fylkesmannen.

I mobbesaker er det avgjørende at man har dokumentasjon. Be skolen om å få tilsendt referat etter alle møter og henvendelser til skolen. Denne dokumentasjonen skal også legges ved i elevmappen til den enkelte elev.  Hvis du oppdager at barnet ditt blir mobbet er det lurt å kontakte fastlegen for en vurdering. Da kan fastlegen henvise videre hvis dette er nødvendig, eller bare journalføre at du har vært der med barnet ditt slik at dette registreres, nesten som en yrkesskade.

Her kommer en kort oppsummering på 9 punkter hva du som forelder bør gjøre når du oppdager at barnet ditt blir mobbet:

  • Lytt til barnets historie.
  • Ta kontakt med skolen og be om et møte.
  • Ta med deg en du stoler på til møte hvis du føler deg usikker.
  • Sett deg inn i lovgivningen og ta med deg dokumentene til møte med skolen.
  • Be skolen fatte et enkeltvedtak.
  • Klag til fylkesmannen hvis du er uenig i vedtaket.
  • Dokumenter alt som skjer, samle all dokumentasjon et sted.
  • Før dagbok.
  • Send barnet ditt til fastlegen for en vurdering.

Innlegget har tidligere vært publisert på forlagsliv.no

Ann Kristin Liland Alle mot en

Rosanna Leys ti skrivetips til forfatterspirer

Mange forfattere beskriver arbeidstilværelsen sin som en ensom affære. Særlig hvis man ikke har utgitt noe tidligere, eller er helt i starten av forfatterkarrieren sin. Tenk deg at du sitter og skriver på din første roman, en bok ingen andre vet at er i ferd med å ta form eller har noen forventninger til. Du bruker timer og dager, uker, måneder og år på å skape noe ut av ingenting, uten å ha den minste garanti for at det blir noe.

OriginalRgb_Omslagsforside_Safranhuset__494124-1Jeg har stor respekt for dem som velger å bli forfatter. For noen av dem dreier det seg kanskje ikke engang om et valg, men noe de bare gjøre, til tross for ensomheten og usikkerheten. Da er det fint at det finnes forfattere som Rosanna Ley. Akkurat nå er hun aktuell med hovedbok i Bestselgerklubben med romanen Safranhuset. I tillegg til å skrive bøker selv, hjelper hun andre vordende forfattere opp og frem. I mer enn 20 år har hun undervist i kreativ skriving på universiteter og høyskoler i England. Hun driver sine egne «skrive-retreats» i vakre omgivelser i Europa, og har arbeidet med gruppeundervisning i terapeutisk skriving. I tillegg veileder og vurderer hun tekster skrevet av nye forfattere.

Flere forfattere stiller seg til rådighet for forfatterspirer, ofte uten noen som helst kompensasjon for arbeidet. De vier oppmerksomhet til nykomlinger gjennom blogging, anmeldelser og arrangementer med fokus på debutantene. Det er en måte å få seg kolleger på, slik at det å være forfatter ikke blir så ensomt likevel. Og kanskje blir man en bedre forfatter selv av å hjelpe andre skrivende mennesker.

Her får du Rosanna Leys ti skrivetips til deg som drømmer om å bli forfatter:

  1. Les — mye.
  2. Dagdrøm — så mye som mulig.
  3. Ikke ha hastverk. Ta deg tid til å lese, tenke, plotte, planlegge. La ideen til historien din få modne. Skap rom for den.
  4. Bli kjent med karakterene dine før du begynner å skrive. Tenk på dem. Forestill deg dem i gitte situasjoner. Forsøk å høre stemmene deres.
  5. Skriv ikke om det du kjenner, men om det du har lyst til å utforske.
  6. Skriv (hver dag, om mulig) så spontant som du kan. Gjør det. Prioriter det høyt.
  7. Utvikle tykk hud. Med andre ord — lytt til kritikk, men ikke la deg såre av den.
  8. Rediger nådeløst. «Less is more. Show, don’t tell.» (Begge er klisjeer, men unngå for all del klisjeer.)
  9. Svar på de viktige spørsmålene: Hvor? Når? Hvem? Hva? Hvorfor?
  10. Gi aldri opp.

 

 

Norsk natur på sitt søteste!

OriginalRgb_Varebilde_med_mal_Hovland_Bakeland_VMBli med på en søt reise til Bakeland — norsk natur på sitt vakreste! Vakre naturbilder knyttet opp mot bakeoppskrifter setter deg i god stemning og inspirerer til herlige hobbyprosjekter og skaperglede.

Forestill deg kunstverk kledd i naturens prakt du kan spise —  sjokolademuffins med peanøtter pyntet med snøfnugg, eller hva med en appelsinkake med sjokoladefjell pyntet i strålende sol?

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)4Får du lyst til å lage dine egne påskeegg — mandelkjeksegg med sjokoladefyll? Disse søte fristelsene vil garantert få oppmerksomhet og ikke minst tilfredsstille alle som er glad i søtt 🙂

Du får over 50 fristende oppskrifter på ulike bakverk som gjærbakst, ostekaker, makroner, gulrotkaker, sjokoladekaker, pannekaker, kjeks, konfekt, langpannekaker, nøttekaker, marengs, mousse, is og muffins.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)3Hver oppskrift har en tilknytning til natur og årstid, for eksempel sjokoladekake med aprikos, pyntet med puffet ris som ser ut som hvitveis, kanelsnurrkjeks med sjokoladekant inspirert av årringer, pepperkaker formet som kongler, løvtynne lønnebladkjeks og boller med kandiserte roser.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)Du kommer langt med enkle redskaper, og antageligvis har du alt du trenger på kjøkkenet. Noen enkle teknikker og gode tips gjør deg til kakekunstner. Informative trinn for trinn-bilder gir rask oversikt over hva du skal gjøre og viser at det ikke er vanskelig.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)5Marit Hovland er utdannet grafisk designer og har interesse for baking, natur og foto. Bakeland er hennes første bok. Følg henne på bloggen med bakeoppskrifter og andre hobbyprosjekter: borrowmyeyes.com, og på instagram: @borrowmyeyes.

«Jeg har prøvd å bruke teknikker og fremgangsmåter som alle skal kunne mestre. Mange av oppskriftene har trinn for trinn-bilder som viser at det som i utgangspunktet ser avansert ut, egentlig er forholdsvis enkelt. Med noen små tips og triks kan hvem som helst bli en bakekunstner!
Lykke til!»
— Marit

 

Strikk et teppe!

Å strikke et teppe gir en helt egen glede. Du bruker din egen kreativitet og finner en spesiell ro. Du kan sette personlig preg på det, eller strikke det spesielt til noen andre.

OriginalRgb_Varebilde_Dyrkorn_StrikkTepper_OI Strikk tepper finner du oppskrifter på 36 av Rigmor Dyrkorns vakreste tepper. Her er små og store prosjekter, fra tepper du lager på noen dager til større prosjekter du kan ha i fanget gjennom en høst og vinter. Strikketeknikkene er enkle og består av rett og vrang, kombinert på ulike måter.

Det er også mulig å bruke oppskriftene som utgangspunkt om du vil skape dine egne, unike tepper.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Dyrkorn_StrikkTepper_B11Når Rigmor skaper et nytt teppe, kombinerer hun ensfarget og flerfarget garn. Hvert teppe er ulikt det forrige, med forskjellige striper, lapper og border i alle regnbuens farger. Mønstrene hennes minner deg kanskje om noe du har sett før – en blomstereng, en skogbunn, hav og svaberg eller et gammelt åkle.

Et pledd er en perfekt hjemmelaget gave!

En utrolig, men sann historie med en lykkelig slutt

OriginalRgb_Omslagsforside_Inderen som syklet_omslag_dummyInderen som syklet til Sverige for kjærligheten er, som tittelen indikerer, den sanne historien om Pikej som sykler helt fra New Dehli til Borås for å treffe Lotta. En historie som lærer oss at virkeligheten overgår fantasien, og at kjærligheten overvinner alt. Det som trengs er troen på at det går bra til slutt, en dose stahet og en gammel sykkel.

Pikej blir født fattig og uberørbar på den indiske landsbygda. Han må tåle at alle rundt ham behandler ham som skitten fordi han er kasteløs. På kunstskolen i New Dehli lærer han å lage portretter. Hver kveld står han i parken og tegner mennesker for å tjene penger til mat. Livet hans er fullt av kontraster. I det ene øyeblikket sulter han og sover på gaten. I det neste er han invitert til statsminister Indira Gandhi, som vil at han skal male et portrett av henne.

Pikej har et palmeblad med en påskrevet spådom fra en astrolog:

«Din tiltenkte kone skal være musikalsk, eie jungel og være født i Tyrens tegn.»

Gjennom hele livet tar han med seg spådommen, men han lider stadige tilbakeslag og blir ofte overmannet av tvil.

Inderen (002)En kveld kommer en blond kvinne bort til staffeliet. Svenske Lotta har endelig ankommet landet hun har kjent en dragning mot fra hun var barn. Hun er født i tyrens tegn, vil gjerne bli musikklærer, og familien hennes eier litt skog i Sør-Sverige…

Det kunne endt med et kort møte, men ble en fantastisk kjærlighetshistorie, takket være en gammel damesykkel av merket Raleigh. Du kan glede deg til å lese hele historien deres! I dag er de gift og har to barn, og bor skogsnært i et gult trehus. Pikej har arbeidet som kunstlærer, og Lotta er musikklærer.

Den svenske forfatteren Per J. Andersson er reisejournalist og India-kjenner. Han har blant annet grunnlagt reisemagasinet Vagabond, og har utgitt flere bøker om India.

 

En skatt av votter og norske tradisjoner!

Vi har en lang og rik vottetradisjon i Norge — et land hvor man lett blir kald på fingrene mer enn seks måneder i året. Norske strikkemønstre er fantastiske, og Nina Granlund Sæther har reist Norge rundt for å finne tradisjonelle norske vottemønstre og de fascinerende historiene bak.

Tekst: Karin Range

OriginalRgb_Varebilde_med_mal_GranlundSaether-Votter-01Votter er perfekte gaver, raske å strikke og anvendelige i nesten halvparten av årets måneder. I Votter — strikkemønstre fra hele Norge finner du en real skattekiste med norske strikkemønstre. Du finner votter fra alle landets nitten fylker, så uansett om du vil strikke deg landet rundt for å bli kjent med teknikker og tradisjoner, eller vil strikke en spesiell gave til noen, så er denne boken et fantastisk godt utgangspunkt.

0dcc8aae-c6cc-4b78-95f1-4fed0555ee1cBoken har mer enn 40 oppskrifter på votter til både dame, herre og barn, med store og tydelige diagrammer og vakre bilder. Fra Rosevotten i Oslo til Sjøvotter fra Lofoten.

b96f71f9-230b-47cf-8dc0-7dfb12bbe853Hver votteoppskrift gir deg grundig historiebakgrunn, detaljert mønsterdiagram, størrelse, strikkefasthet, valg av pinner, garn og oppskrift. Antallet bevarte virkelig gamle votter er få. De eldste norske strikkede vottene som er bevart, finner du på Røros, datert 1772.

Votter var en typisk kjærestegave før i tiden.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_GranlundSaether-Votter-B52Nina Granlund Sæther har lang fartstid som strikkedesigner og har massevis av kunnskap om norske håndarbeidstradisjoner, blant annet fra tiden som redaktør for Norsk Husflid. I arbeidet med denne boken har hun reist rundt til museer rundt om i Norges land og samlet på gamle vottemønstre. I boken finner du oppskrifter på de gamle vottene, tilpasset dagens garn og utstyr, i tillegg til spennende historier om vottenes opprinnelse og bruk. Forfatteren har også latt seg inspirere til å designe flere egne vakre votter, med utgangspunkt i norsk historie og strikketradisjon.

Førjulstid og tradisjoner

Årets førjulsbok – Førjulstid – inneholder alt du trenger av inspirasjon for å skape god, tradisjonell julestening – med skuldrene nede og masse kos.

Tekst av Karin Range

LowResRgb_Varebilde_MorkeStenklov_FoerjulstidGi deg selv en klem! Den deilige førjulstiden kommer snart, og Miriam Morken og Tone Stenkløv har laget årets hyggeligste julebok, rik på ideer og prosjekter. Du finner mange tips til julegaver; noen som varmer, noen spiselige og andre koselige gaver som er morsomme å lage og hyggelige å få. Miriam og Tone er opptatt av at julens tradisjoner skal tas vare på og at det er fint å få nye tilskudd og ideer.

Det er stor variasjon i materialer og teknikker: strikking, hekling, toving, søm, papirhobby og enkelt trearbeid. Forfatterne deler raust av sine ideer og oppskrifter på blant annet juletrepynt, kranser, bordpynt, pledd og puter, vesker, pepperkakehus, venninnegaver og småprosjekter som egner seg for juleverksted med venner og familie. Og selvsagt: Deilig julebakst og varme drikker hører også med i den lune førsjulstiden.

LowResRgb_Illustrasjonsbilde_Førjulstid_(Bok-Innb.) (1)Fra innholdet:
• Adventstid og nedtelling
• Juleverksted
• Gaver som varmer
• Jul i gangen
• Desemberhygge utendørs
• Jul på kjøkkenet
• Vennegaver
• Naturens materialer
• Julen utenfor
• Kvelden før kvelden
• Tips og teknikker

Her kommer en førjulshilsen fra Tone og Miriam:

LowResRgb_Illustrasjonsbilde_Førjulstid_(Bok-Innb.)«Det nærmer seg førjulstiden, og vi kan igjen glede oss til en hyggelig tid frem mot jul. Vi må ikke glemme at denne tiden skal være mest kos og ikke handle om stress og dårlig samvittighet. Vi har fått gleden av å skrive en julebok til, og denne gangen ønsker vi å ta deg igjennom en førjulstid der du skal senke skuldrene og sette av litt tid til små, enkle kreative aktiviteter i adventstiden. Men vi har også med noen større prosjekter for de som ønsker å starte i god tid før jul.»

Miriam og Tone bor i Oppdal, og alle bilder fra boken er tatt i forfatternes hjembygd.

Mer lekkert fra Dorthe!

Dorthe Skappel er levende opptatt av strikking og strikkedesign, og har stor suksess med egne oppskrifter. Gled deg til deilige, myke plagg som du vil elske!

Tekst: Karin Range

Skappelstrikk er favorittplaggene fremfor noe annet! Komfortable plagg, varme, myke, stilige – og enkle å strikke. Myke gensere og jakker som passer perfekt for høstlige dager.

OriginalRgb_Omslagsforside_Mer_SkappelstrikkOppskriftene i Mer Skappelstrikk har et større spenn i både stil og vanskelighetsgrad enn i den forrige Skappelstrikk, og det er fortsatt herlig enkle oppskrifter. Alle kan strikke Dorthes gensere og jakker!
Alle oppskriftene og modellene finnes i tre størrelser – liten, medium og stor – med flotte bilder av plaggene, brukervennlige illustrasjoner for teknikker og tydelig merking av vanskelighetsgrad. Boka er lekkert designet og utstråler varme og ekte strikkeglede. Du finner flotte bilder tatt av fotograf Agnete Brun med Skappel-familien hjertelig til stede som modeller. Flere av oppskriftene illustreres med akvareller tegnet av Dorthe.

Skappel-MerSkappelstrikk-B43Strikkeeventyret startet med at Dorthe  strikket en genser i romjulen 2011. Døtrene Maria og Marthe adopterte den umiddelbart og omtalte den som sitt favorittplagg på bloggen til Maria og i Costume, Dagbladet etc. Siden den gang har det blitt designet og strikket mange nye plagg med salg av garn og oppskrifter på nettet og i mange av landets garnbutikker. Dorthe Skappel er kanskje mest kjent som populær programleder fra God Kveld Norge og Gullruten. Her kommer en hilsen fra henne:

Skappel-MerSkappelstrikk-B7«I strikkekurven min finnes det til enhver tid prosjekter som ikke fikk den beste starten. Og det prosjektet som i utgangspunktet var så lovende, sklei helt ut og endte i katastrofe, men hei … alt kan reddes! Det er lett å gi opp når man gjør feil og må rekke opp, eller kanskje støter på et problem som virker uløselig. Riktignok krever det disiplin å rekke opp en genser, men garn er så vakkert at det fortjener en sjanse til. Og skulle det butte imot, så ta i bruk alle hjelpemidler. Gode venninner, bestemødre og strikkeglade damer i garnbutikker. Eller hvorfor ikke nyttige tips på YouTube? Det finnes alltid noen som kan hjelpe.

Så her er min oppfordring til alle –

IKKE GI OPP! For når det kommer til stykket, er det ikke mye som er mer tilfredsstillende enn å ha skapt noe med egne hender … Perfekt er ikke alltid det beste. En feil og et hull gjør bare ting sjarmerende og personlige.

Skappel-MerSkappelstrikk-B40Oppskriftene i denne boken er litt mer varierte i vanskelighetsgraden enn i den forrige, men det betyr ikke at det er vanskelig. Det lille symbolet med garnnøster øverst i høyre hjørne er ment å gi dere en pekepinn på vanskelighetsgraden – ett nøste er superlett, to nøster er lett, og tre nøster er lett men krever litt konsentrasjon.»

Lykke til!
Dorthe

Det nye fenomenet «THE GOLDEN YEAR»

HØY KJENDISFAKTOR PÅ LANSERINGSFESTEN. Jenny Skavlan, Amanda Shculman, Sophie Elise, Hannah Widell og Vanessa Rudjord. Foto: Tonje Skjervold
HØY KJENDISFAKTOR PÅ LANSERINGSFESTEN. Jenny Skavlan, Amanda Shculman, Sophie Elise, Hannah Widell og Vanessa Rudjord. Foto: Tonje Skjervold

Nå er det svenske fenomenet The Golden Year kommet til Norge, og da kan du som titusener av svensker lære å ta tilbake kontrollen over livet ditt. Boken gikk rett inn på bestselgerlisten da den kom ut her til lands.

Et liv. Et år som gir det muligheten til å leve slik du vil.  Foto: Tonje Skjervold
Et liv. Et år som gir det muligheten til å leve slik du vil. Foto: Tonje Skjervold

Bare venn deg til det, du vil høre mye om The Golden Year og hvordan du kan få et bedre liv ved å ta enkle, men bevisste valg. I Sverige har The Golden Year-bølgen skyllet over landet i over ett år, og nå er den altså kommet til Norge. Forfatterne Hannah Widell og Amanda Schulman eller Hannah & Amanda som de bare kalles, er megakjendiser i Sverige, men foreløpig ukjente her hjemme. Likevel ble det mye styr da de i går var i Oslo for å lansere suksessboken The Golden Year. Det ble blant annet feiret med en stor fest som vi arrangerte i samarbeid med Nedre Foss gård. Nederst i innlegget er det en liten bildekavalkade fra festen.

I Sverige er podcast blitt en stor og viktig kanal. Hannah & Amandas podcast Fredagspodden er en av de aller største med over 300.000 lyttere hver uke. Det var som et resultat av Fredagspodden at de laget håndboken i hvordan ta makten over eget liv: The Golden Year. Dermed var fenomenet startet, og siden har hundretusener av kvinner lyttet til Hannah & Amandas råd for å gjøre resten av livet så godt som mulig. The Golden Year er ikke en alminnelig selvhjelpsbok, den er råere, frekkere og full av forfatternes egne opplevelser og erfaringer på godt, men kanskje mest på vondt. For forfatterne – og for leserne av The Golden Year – handler det om hvordan kvitte seg med det som er dårlig i livet og hvordan gjøre resten av livet så bra som mulig. For du lever bare en gang. At boken er litt annerledes i stilen, oppdager du for eksempel i den delen som handler om kjærlighet der første kapittel heter: «Når er det på tide å gå?» Et annet friskt kapittel handler om å ha mot til å drite i Carpe diem.

LIVE PODCAST. På lanseringsfesten fikk man smakebiter av hvordan Hannah & Amanda gjør det på «Fredagspodden». Foto: Knut Gørvell
LIVE PODCAST. På lanseringsfesten fikk man smakebiter av hvordan Hannah & Amanda gjør det på «Fredagspodden». Foto: Knut Gørvell

Å lese The Golden Year er som å ha en god samtale med din beste venninner. Hannah og Amanda utleverer sine egne smertelige erfaringer og angst og forsøker samtidig å få deg selv til å finne ut hvilke utfordringer du har og ikke minst hvordan du bør angripe dem. Jeg tror Hannah og Amanda også vil ta Norge med storm, og du kan lese mer om dem på nettsiden HannahogAmanda.no. Der kan du også finne flere av podcastene fra Fredagspodden.

Nå har du en gyllen sjanse, start ditt Golden Year  – det kan bli det viktigste året i livet ditt.

Under ser du noen av bildene fra lanseringsfesten på Nordre Foss gård. Bildene er tatt av Knut Gørvell og Tonje Skjervold. Teksten er skrevet av Knut Gørvell.

 

GOD STEMNING VED BORDET. Jenny Skavlan, Hannah Widell, Vanessa Rudjord, Synnøve Skarbø, Amanda Schulman, Hedda Skoug og Caroline Skjelbred.
GOD STEMNING VED BORDET. Jenny Skavlan, Hannah Widell, Vanessa Rudjord, Synnøve Skarbø, Amanda Schulman, Hedda Skoug og Caroline Skjelbred.
Synnøve Skarbø og Signy Fardal Foto: Tonje Skjervold
Synnøve Skarbø og Signy Fardal Foto: Tonje Skjervold
HannahAmandatre
ELLE-jenter Foto: Tonje Skjervold
Jostein Wålengen, Maja Hattvang, Ada Kristine Nilsen og Ida Eritsland Foto: Tonje Skjervold
Jostein Wålengen, Maja Hattvang, Ada Kristine Nilsen og Ida Eritsland Foto: Tonje Skjervold

 

TO SØSTRE. Hannah & Amanda er søstre og svært godt samkjørte, noe Vanessa Rudjord fikk erfare. Foto: Knut Gørvell
TO SØSTRE. Hannah & Amanda er søstre og svært godt samkjørte, noe Vanessa Rudjord fikk erfare. Foto: Knut Gørvell

 

Lær å skrive om livet ditt

En dag gjorde jeg noe så selvopptatt som å google mitt eget navn. På skjermen dukket det opp en oversikt over de gravlagte menneskene på en kirkegård i Harpster, Idaho. En av gravstøttene har innskripsjonen «Kristin Weholt». Jeg lurte på hvem hun var. Hvordan livet hennes i Amerika på slutten av 1800-tallet hadde fortont seg. Hvorfor hun dro dit og hvordan reisen hadde vært. Dette funnet satte i gang så mange spørsmål i meg at jeg skrev et blogginnlegg om det. Og jommen dukket det ikke opp noen for meg ukjente slektninger i USA som kommenterte innlegget, som sa de kjente til nedtegnelser fra utvandringen, skrevet av en av de første Weholt-mennene som dro! Jeg hadde funnet en skatt!

Men denne Kristin Weholt i Harpster, Idao, skrev aldri ned livshistorien sin. Det skulle jeg ønske hun hadde gjort. Jeg er sikker på at fortellingen hun kunne ha skrevet ville vært interessant for meg. Bare hun levde akkurat det livet. Bare hun kunne fortalt det på sin måte. Vanlig slektsgransking kan ikke si meg stort om hverdagen hennes, om tingene hun var opptatt av.

OriginalRgb_Omslagsforside_skriv ditt liv midl omslagKjersti Wolds Skriv ditt liv er en spesielt fin bok for deg som ønsker å skrive historien om livet ditt. Wold er forfatter av både fag- og skjønnlitterære bøker, og har i mange år holdt skrivekurs for skrivelystne på alle nivåer. Skriv ditt liv inneholder tips til hvordan du kommer i gang. Den gir deg et lite skrivekurs, diskuterer hvor utleverende du kan være og motivasjonen for å skrive. Driver du kanskje med slektsgransking? Eller skriver du for å forstå deg selv? Du har kanskje ikke hatt et slikt skriveønske før. Men har du av og til tenkt på det forunderlige faktum at vi lever dette bitte lille livet og så er vi borte… Alt dette som er så viktig for oss her og nå, alle de minneverdige begivenhetene, de små og store dramaene, all tiden. Hva slags spor kan vi sette etter oss?

Utgangspunktet i Skriv ditt liv er at vi alle nettopp har en historie å fortelle. Da jeg åpnet denne boka, kjente jeg det krible i fingrene. Jeg tenker ikke på livet mitt som særlig spektakulært, det er vel et helt vanlig liv. Og jeg hadde ikke egentlig forestilt meg at jeg skulle skrive noen slags slektskrønike eller selvbiografi. Men da jeg begynte å lese om noen av teknikkene Kjersti Wold anbefaler for å komme i gang, strømmet det på så mange fine minner jeg forsto at jeg ville bevare, nesten som et album med fotografier jeg aldri fikk tatt.

Denne boka er ikke bare veldig inspirerende og pirrende for kreativiteten. Den hjelper meg å sette større pris på dette livet.

Og hvem vet – kanskje mine barn eller barnebarn eller slektsgranskende etterkommere flere generasjoner senere vil sette pris på at jeg skrev mitt liv.

Du kan høre et radiointervju med Kjersti Wold hvis du følger lenken nedenfor. Der forteller hun om boka.

Brønsj, NRK P1, 5. april 2015 – Kjersti Wold forteller om Skriv ditt liv

 

Fargeleggingsbøker med beroligende effekt

Du har kanskje hørt om mindfulness – eller på norsk; oppmerksomt nærvær? Begrepet kommer fra buddhismen, og assosieres gjerne med meditasjon. Men du kan egentlig være oppmerksomt nærværende store deler av tiden, og stille, sittende meditasjon er bare en av mange metoder for å nå denne tilstanden.

IMG_6540Nå har det kommet noen veldig fine fargeleggingsbøker på markedet som jeg gjerne ville teste ut. Valget falt på Kreativitet og mindfulness – Fargelegging som gir ro i sjelen. I forordet heter det:

«Du kan få kontakt med den opprinnelige og fundamentale kraften som kjennetegner alle former for kreativitet.»

Det høres jo helt supert ut! Boka åpner med noen avsnitt om selve konseptet, valg av materiale til å fargelegge med (du kan bruke alt fra vannfarger til fargeblyanter på grunn av det tykke papiret i boka) og fargelære. Og så er det bare å kaste seg ut i de detaljerte mønstrene.

Konseptet: Man fargelegger veldig detaljerte tegninger.
Konseptet: Man fargelegger veldig detaljerte tegninger.

 

Alle disse fargene gjør meg i hvert fall glad!
Alle disse fargene gjør meg i hvert fall glad!

 

Og ja - jeg får faktisk ro i sjelen av dette.
Og ja – jeg får faktisk ro i sjelen av dette.

Det er flere ting som gjør at det er deilig å holde på med denne fargeleggingen. Først og fremst krever det ikke så mye tankekraft. Man konsentrerer seg om noe veldig enkelt og konkret. Det blir liksom stille inni hodet, tankene kan vandre litt mens det vokser ut fine fargekombinasjoner på papiret. Jeg trodde jeg hadde noen favorittfarger, men når jeg bruker dem slik, blir jo alle farger skikkelig fine. Jeg blir veldig påvirket av dem, de gjør meg glad.

Man blir rett og slett litt hekta på dette!

Men jeg har et tips: ikke gjør som jeg og gomle godteri mens du holder på. Vissheten om at godteriet er der like ved boka distraherte meg. Man burde samle seg om kun dette ene – fargeleggingen. Av med all bakgrunnsstøy. Fokusere på fargeleggingen. Gjør du det, kjenner du at freden senker seg i sinnet ditt og du er fullstendig her, i øyeblikket. Det garanterer jeg.

 

 

Ferielektyren: Vietnam

I morgen reiser jeg på vinterferie til Vietnam! Det er første gang jeg besøker dette landet, og jeg liker å stille forberedt. Man forstår så mye mer av alle inntrykkene man får på reise dersom man har lest litt om landets historie, satt seg inn i kulturen, studert kartet. Men det må være rom for improvisasjon også. På alle reisene mine tar jeg meg tid til litt vandring på måfå, gjerne uten kart. Særegne stemninger, sanseopplevelser eller autentiske hverdagsbilder får man ikke med nesa i reiseguiden eller i kø inn til en stor turistattraksjon. Men man kan kanskje få en liten smak av landet i velskreven litteratur?

Her er bøkene jeg tar med meg til Vietnam:

9788202438173Thorbjørn Færøviks imponerende verk Buddhas barn, en reiseskildring fra Vietnam, Kambodsja, Thailand og Burma. Færøvik er en fantastisk forteller med enorm kunnskap om Asia. Erfaren korrespondent som han er, har han en misunnelsesverdig evne til å komme i kontakt med mennesker som forteller personlig og levende om kulturen de kommer fra.

 

 

 

ElskerenMarguerite Duras’ moderne klassiker Elskeren. Denne leste jeg da jeg studerte litteratur, og Duras har vært en viktig forfatter for meg siden. Denne tåler å bli lest en gang til!

 

 

 

 

 

41nhXHFfnrLOgså Camilla Gibbs The Beauty of Humanity Movement. Dette er en roman! Ikke en sosialantropologisk studie av et eller annet. Litt rar tittel, skal jeg være ærlig, men den ranker høyt på Goodreads.coms liste over nydelige, morsomme, romantiske romaner om Vietnam. Gleder meg til en annerledes leseopplevelse!

Har du en bok om Vietnam du vil anbefale?

Foto: Kristin Weholt

Les en bok – til alles beste

Hvis man for eksempel reiser til en by hvor man ikke kjenner en levende sjel, bortsett fra kjæresten sin, som bor der, men han må jobbe nesten hele tiden, da kan det likevel gå bra dersom man tar med seg en bok.

Uten bok øker presset. Oppmerksomheten flakker. Stillheten trykker. Man går kanskje plutselig ut i bakgården, hvor kjæresten står og blåser løv, som er en del av jobben hans, og så kjefter man bare. Man får så mange dumme impulser uten bøker.

Man kan gå på restaurant alene, men uten bok blir det en prøvelse for alle parter. For å holde ut en gjests mangel på selskap, må kelneren spørre om man kanskje vil ha et blad? Og man kan jo forsøke å takke nei, si som sikkert sant er, at man har et rikt indre liv som nettopp nå spiller ut et skjebnedrama over ens netthinne. Men der man sitter og berikes av sitt indre liv, drar det seg til for kelneren. Kelneren maser på kokken, som fortvilet ser på klokken. Steketid! Snålingen ved bordet i hjørnet stirrer! Hun stirrer mens hun venter!

Å trekke fram en bok er det nærmeste man kommer et sivilisert signal til mennesker i ens umiddelbare nærhet om at man ikke har til intensjon å sosialisere. I bøkene får man menge seg med enestående, fortryllende karakterer. Uten bok kan det hende man må lide seg gjennom helt ufordragelige individers nærvær. Man må føre de mest intetsigende samtaler. Simulere interesse for død materie.

Det er best for alle om man leser en bok. Da er det større sjanser for at flere klarer seg.

Foto: Karim Aguenaou