Lag Trines herlige fastelavnsboller!

En søndag i året er det skikkelig ”bollefest”, og da fylles hvetebollene med
silkemyk krem med et hint av vanilje og friskt syltetøy, før de får et lett
melisdryss på toppen. Her får du Trine Sandbergs nydelige fastelavnsboller, hentet fra boka Trines mat 2.

F A S T E L A V N S B O L L E R
24 boller

Søt gjærdeig:

Trines mat 2

Det aller beste resultatet får du dersom du benytter en kraftig kjøkkenmaskin
med stor bakebolle og eltekrok. At deigen blir eltet lenge er nemlig
et must dersom den skal bli fin og smidig. Du kan lage søt gjærdeig uten
kjøkkenmaskin også, men da må du belage deg på en real treningsøkt.

  • Ca. 950 g hvetemel
  • 5 dl melk (ca. 25 grader)
  • 25 g gjær (gjerne rød type)
  • 150 g sukker
  • 1 ts malt kardemomme
  • ca. 1/2 ts salt
  • 1 egg
  • 150 g smør, i terninger
  1. Ha alle ingrediensene til deigen, med unntak av smøret, i kjøkkenmaskin
    med eltekrok og elt i 10 minutter.
  2. Tilsett smøret i terninger og elt i ytterligere 10 minutter.
  3. Dekk bakebollen med lokk eller plast og sett til forheving
    i ca. 1 1/2 time.
  4. Bak ut deigen og sett på bakepapirkledd bakebrett.
  5. Etterheves under plast eller klede i ca. 45 minutter.

Trines mat 2Ha deigen på melet underlag og del den opp i 24–32 biter, avhengig av hvor
store boller du vil lage. Trill til runde boller og fordel dem på 2–3 bakepapirkledde
bakebrett. La dem heve under klede til omtrent dobbel størrelse. Det
tar ca. 45 minutter.
Stekes ved 225 grader (over- og undervarme), på midterste rille, i 10–12 minutter. Avkjøles på rist.

Fyll:

  • kremfløte
  • sukker/melis
  • vaniljestang
  • syltetøy
  • melisdryss

Del de ferdigstekte bollene i to og fyll dem med vaniljekrem (stivpisket kremfløte
tilsatt litt sukker/melis og frøene fra en vaniljestang) og syltetøy. Sikt
over litt melis og server umiddelbart.

Foto: Trine Sandberg

 

 

Norsk natur på sitt søteste!

OriginalRgb_Varebilde_med_mal_Hovland_Bakeland_VMBli med på en søt reise til Bakeland — norsk natur på sitt vakreste! Vakre naturbilder knyttet opp mot bakeoppskrifter setter deg i god stemning og inspirerer til herlige hobbyprosjekter og skaperglede.

Forestill deg kunstverk kledd i naturens prakt du kan spise —  sjokolademuffins med peanøtter pyntet med snøfnugg, eller hva med en appelsinkake med sjokoladefjell pyntet i strålende sol?

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)4Får du lyst til å lage dine egne påskeegg — mandelkjeksegg med sjokoladefyll? Disse søte fristelsene vil garantert få oppmerksomhet og ikke minst tilfredsstille alle som er glad i søtt 🙂

Du får over 50 fristende oppskrifter på ulike bakverk som gjærbakst, ostekaker, makroner, gulrotkaker, sjokoladekaker, pannekaker, kjeks, konfekt, langpannekaker, nøttekaker, marengs, mousse, is og muffins.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)3Hver oppskrift har en tilknytning til natur og årstid, for eksempel sjokoladekake med aprikos, pyntet med puffet ris som ser ut som hvitveis, kanelsnurrkjeks med sjokoladekant inspirert av årringer, pepperkaker formet som kongler, løvtynne lønnebladkjeks og boller med kandiserte roser.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)Du kommer langt med enkle redskaper, og antageligvis har du alt du trenger på kjøkkenet. Noen enkle teknikker og gode tips gjør deg til kakekunstner. Informative trinn for trinn-bilder gir rask oversikt over hva du skal gjøre og viser at det ikke er vanskelig.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Bakeland_(BokInnb.)5Marit Hovland er utdannet grafisk designer og har interesse for baking, natur og foto. Bakeland er hennes første bok. Følg henne på bloggen med bakeoppskrifter og andre hobbyprosjekter: borrowmyeyes.com, og på instagram: @borrowmyeyes.

«Jeg har prøvd å bruke teknikker og fremgangsmåter som alle skal kunne mestre. Mange av oppskriftene har trinn for trinn-bilder som viser at det som i utgangspunktet ser avansert ut, egentlig er forholdsvis enkelt. Med noen små tips og triks kan hvem som helst bli en bakekunstner!
Lykke til!»
— Marit

 

Fermentering – for glade tarmer og gode smaker

Det nye innen mat og helse nå er fermentering – en sunn og tradisjonell konserveringsmetode som gir god magehelse og matglede med tradisjonelt kosthold. Lær deg å fermentere mat og drikke og få en sunnere tarm. Lag alt fra ditt eget surdeigsbrød og yoghurt til surkål, kimchi og kombucha (te).

OriginalRgb_Omslagsforside_FermenteringGry Hammer bruker i sin bok Fermentering – Mat og drikke for glade tarmer og gode smaker rene, ubearbeidede råvarer. Hun viser deg hvordan man tilbereder maten for å gjøre den mest mulig næringsrik og lett fordøyelig. I boken finner du over hundre spennende oppskrifter og fremgangsmåter fra Hammer, som er guruen på fermentering i Norge. Vi spurte forfatteren:

Hva fikk deg til å begynne med fermentering?
Etter at jeg fikk et hjertesykt barn ble jeg opptatt av mat som helbreder. Etter dypdykking i tematikken kom fermentering av mat og drikke frem som en naturlig og viktig del av et slikt kosthold. Lite visste jeg om de eldgamle konserveringsmetodene og den utrolig spennende matkulturen de representerer. Den har åpnet en helt ny verden for meg, både kulinarisk og helsemessig.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Hammer-Fermentering-B9Hvem vil ha interesse av boka?
Alle som er opptatt av spennende smaker og kanskje spesielt de som i tillegg plages litt, eller mye, med fordøyelsen.

Hvem og/eller hva inspirerer deg?
Kunnskap inspirerer meg, og mennesker som klarer å formidle denne med varme, ydmykhet og entusiasme. Sandor Katz er en slik inspirator for meg. Jeg forstår at han har hjertet sitt med i alt han gjør, og han gir meg godfølelsen. En god formidler skal sette sving på følelsene og skape energi.

OriginalRgb_Illustrasjonsbilde_Hammer-Fermentering-B3Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg?
Helt frem til jeg leste Boktyven av Markus Zusak var det Markens grøde av Knut Hamsun. Nå er de sidestilt.

Dersom du hadde strandet på en øde øy, hva eller hvem ville du hatt med deg?
Mannen min, men kun om han kom utstyrt med en skarp kniv. Hvis ikke hadde jeg valgt kniven, uten mann.

OriginalRgb_Portrett_Gry_HammerGry Hammer er matentusiast, blogger, forfatter og eksperten på fermentering i Norge. Du finner henne på gryhammer.no, og hun holder foredrag og kurs om fermentering og tradisjonell matkultur. Gry er firebarnsmor og bor på Røyse på Ringerike.

Foto: Nadin Martinuzzi

Veganmat – masse god mat og stor matglede

OriginalRgb_Omslagsforside_Veganmat_pÃ¥_sitt_besteJane H. Johansen er kåret til Årets matblogger for alternativ mat, og i boken Veganmat på sitt beste har hun satt sammen sine hundre beste oppskrifter på brød og bakst, lunsj, middag og søtt. Dette er supergode, smakfulle og enkle retter som alle liker, og som ikke inneholder kjøtt, fisk, meieriprodukter eller egg. Alle er tilpasset norske råvarer og matvaner.

Her følger et intervju med forfatteren:

Hvem er boken Veganmat på sitt beste laget for?
Boken er for alle som har lyst til å spise mindre kjøtt og mer grønt i hverdagen, og som lurer på hvordan de kan lage næringsrik, spennende og deilig mat basert på ingredienser fra planteriket.

Job_10458brokkoliburger
Brokkoliburger

Hvorfor har du skrevet denne boka?
Vegetar- og veganmat er stadig mer i vinden, og mange begynner å bli oppmerksom på alle fordelene ved å spise mer plantebasert, som helse, miljø og dyrevelferd. Jeg tror Norge er veldig klar for en kokebok med veganske oppskrifter tilpasset norske forhold nå i 2015.

Job_12092klassisk taco
Klassisk taco

Er det vanskelig å få tak i det du trenger til rettene?
Oppskriftene er basert på råvarer som alle kan få tak i, så mange trenger forhåpentligvis ikke løpe byen rundt for å lage middag.

Får du i deg nok næring gjennom vegankost?
Ja. Det er en myte at et plantebasert kosthold fører til underernæring. Det eneste vitaminet man faktisk må ta tilskudd av er B-12 og kanskje litt D-vitamin i vinterhalvåret, men sistnevnte gjelder jo de fleste nordmenn.

Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg?
Balansekunst av Rohinton Mistry.

Job_11027saftig sjokoladekake
Saftig sjokoladekake

Hvem og/eller hva inspirerer deg?
Mennesker som tør å satse på det de brenner for.

Dersom du hadde strandet på en øde øy, hva (eller hvem) ville du hatt med deg?
Kjæresten min.

 

 

Tarmen min og meg

Jeg har vært i et dysfunksjonelt forhold siden jeg var liten. Et forhold jeg ikke kom meg ut av, og som jeg innså vil vare livet ut. Aller helst skulle jeg ikke skrevet denne teksten, jeg skulle ikke gitt ut en bok om dette, og jeg skulle ikke viet store deler av livet mitt til å pleie forholdet. Forholdet mellom tarmen min og meg.

Tekst av Julia Døhlen Edin

Min magehistorie begynte ved frokostbordet da jeg var tre–fire år. Som de fleste andre barn på den tiden fikk jeg servert brødskiver og et glass melk. Det tok ikke lang tid før kroppen sa tydelig ifra. Som regel skjedde det på vei ut døra til barnehagen eller skolen, og det var bare å snu og løpe rett på do med mageknip og diaré.

Tarmen har siden den gang blitt som en person i livet mitt. «Han» er med meg overalt, er krevende å bo med, er sta, egen og gjør opprør når han ikke får det som han vil. På gode dager kjenner jeg ham ikke, han bare er der og gjør det han må for meg. Jeg har i mange år prøvd å unngå og ignorerer ham, men jo mer jeg ser vekk, jo høyere skriker han. Til tider så høyt at jeg har grått mine modige tårer og ikke forstått hvordan dette forholdet skal kunne fortsette.

portretter_julia_julia_d_edin__4_dg_100638
Det kunne blitt et samlivsbrudd. Men Julia Edin har løst problemene med sin tarm!

Jeg har prøvd å spise sunt. Starte dagen med eple og havregrynsgrøt, gulrøtter og grovbrød i matpakka og norsk husmannskost til middag. Resultatet: Hans arbeidsoppgaver ble så store at all energien rant ut av meg. Rett etter måltidet kunne jeg bli fjern, ikke klare å følge med i samtalen, bare kjenne at han tok over showet. Det buldret og braket i magen.

Jeg har prøvd å gafle i meg alt jeg har hatt lyst på av godsaker i håp om at når hodet mitt har lyst på en kake, da har vel tarmen det også? Sånn fungerer det ikke. Etter kort tid har han «smelt meg på tjukka», gitt meg oppblåst mage og smerter som ligner rier. Deretter blir det hyppige dobesøk før jeg sliten og utmattet kollapser i senga. Gleden over den saftige kaken er for lengst borte.

For halvannet år siden skjedde det noe i forholdet vårt. Gjennom veiledning av ernæringsfysiologer ved Lovisenberg Diakonale Sykehus ble jeg satt på LavFODMAP- dietten. Jeg kuttet ut alle tungtfordøyelige karbohydrater som finnes i blant annet hvete, rug, løk, hvitløk, vannmelon, honning, juice, laktose … listen er lang.

Det var første gang han og jeg kommuniserte ordentlig. Endelig skjønte jeg hva han ville ha av meg, eller rettere sagt: hva han ikke ville ha.

Nå lever vi i harmoni, han og jeg. Hverdagene går fint; jeg har funnet frem til gode matalternativer som jeg med glede og uten frykt for opprør kan spise. Ikke bare har mitt forhold til ham blitt mye bedre, men også en felles interesse for oss begge har våknet til liv: all den deilige maten! Å leve på en magevennlig diett er nemlig ikke så vanskelig når man først har forstått prinsippene bak, spesielt ikke om man velger å se mulighetene ved alt det man kan spise, i stedet for begrensningene ved de matvarene man må unngå.

Ved spesielle anledninger skeier jeg ut med noe jeg ikke tåler, og da våkner han til liv igjen. Hisser seg fryktelig opp, gir meg hjertebank og panikk. Men dagen etter roer han seg, vi finner tilbake til hverandre og til en hverdag der jeg spiser og lever godt. Han er stille, avslappet og utfører oppgavene sine uten en lyd.

Historien har en lykkelig slutt. Jeg har snudd et dysfunksjonelt forhold til et bra et, som jeg fint kan leve med resten av livet. Jeg har gitt ut boken LavFODMAP – Magevennlig mat, og er stolt av både å vise frem en tabubelagt sykdom og et kosthold som kan gi ro i magen. Over 10 % av Norges befolkning sliter med irritabel tarm og opplever som meg at de har et bevisst forhold til tarmen sin, som tydelig sier fra når den er misfornøyd. Jeg er stolt over å vise hvor mye god mat man kan lage på en magevennlig diett, som roer magen og tilfredsstiller ganen. Et kosthold som pleier forholdet mellom tarmen min og meg.

Magevennligmat_forside_RGB

Supersunne juicer for deg som strever med fem om dagen

Synes du det er lett å få i deg fem frukt og grønt om dagen – som jo er anbefalt? Det synes ikke jeg, og det til tross for at jeg liker frukt og grønt. Jeg kan rett og slett bli litt lei, for den ernæringsmessige kreativiteten går fort fløyten i en hektisk hverdag, og så blir det til at jeg assosierer vitaminer med noe kjedelig. Jeg vet, barnslig. Det der må jeg jobbe med. Så her om dagen stakk jeg innom en juicebar på et kjøpesenter. Menyen på veggen hadde ikke priser skrevet på, og jeg tenkte ærlig talt ikke videre over det. Menyen lovet så mange helsemessige mirakler at pris ikke virket viktig. Helt til juicen var ferdigpresset og mikset og jenta bak disken sa – hold deg fast! – 86 kroner! For et beger med juice! Det må da gå an å lage denne vidunder-juicen hjemme til en billigere penge?

OriginalRgb_Omslagsforside_Supersunne_juicerOg se hva jeg fant! I boken Supersunne juicer av Erin Quon og Briana Stockton får man over 90 feel-good-oppskrifter på juicer man lager selv. Boken er delt inn i fire kapitler:

Energi – lette, oppkvikkende juicer som en god start på dagen og for å få fart på fordøyelsen.

Påfyll – kraftigere, fiberholdige juicer som kan erstatte et lett måltid.

Detox – rensende juicer med vanndrivende egenskaper som avgifter kroppen.

Styrke – juicer som inneholder antioksidanter og har styrkende, antibakterielle og betennelseshemmende egenskaper som beskytter kroppen mot sykdommer og motvirker dehydrering.

Det hørtes jo ikke dumt ut! Jeg tester ut en fra påfyll-kapitlet, som er inspirert av salater og snacks:

bilde (6)Eple og spinat i harmoni

1 sitron
2 1/2 grønt eple
1 pære
45 g spinat
1 selleristilk

Skrell sitronen. Skjær sitron, epler og pærer i biter som passer i juicemaskinen. Ha sitron, epler, pære, spinat og selleri i materøret på maskinen og kjør. Nyt så snart som mulig.

Oppskriften gir ca. 5 dl juice. Nam!

Hvordan lager man egentlig den perfekte kopp te?

Har du et leseritual? Noe du simpelthen er nødt til å gjøre før du åpner boka? Det har jeg. Jeg MÅ tenne stearinlys når jeg leser om kvelden. Å lese er en ensom affære, men jeg finner et taust selskap i de små, levende flammene. Noen ganger må jeg gjøre mer. Spesielle bøker krever spesielle ritualer. Gleden jeg føler ved å lese en virkelig god roman for første gang er vanskelig å gjenskape senere. Du vet, når du er lei deg fordi boka er lest ut? Så da brygger jeg meg en nøye utvalgt kopp te. Jeg innbiller meg at denne ekstra stasen jeg gjør på boka vil bevare leseopplevelsen lenger. Teen blir nærmest en rød løper for boka.

OriginalRgb_Omslagsforside_Sondager med The SupremesNå har jeg kommet et lite stykke inn i Edward Kelsey Moores Søndager med The Supremes, og det begynner å gå opp for meg at dette nettopp er en sånn opplevelse jeg vil etse inn i hukommelsen. En feelgood-roman om tre venninner som møtes hver søndag på restauranten Earl’s All You Can Eat. Handlingen utspiller seg i de amerikanske sørstatene, og strekker seg fra 60-tallet fram til i dag. Jeg har allerede rukket å bli glad i karakterene. Jeg kan høre stemmene deres, forestille meg faktene. Her kreves ikke bare en nøye utvalgt tetype. Teen må være brygget på perfekt vis. Men hvordan gjør man det?

Engelskmenn kan te. Jeg spør min engelske venninne. Hun forklarer at jeg først må sjekke Oslo kommunes geologiske rapport. Er vannet bløtt eller hardt? Bløtt? Ja vel, en pakke kommer i posten. Venninnen min har sendt meg favoritt-teen sin for bløtt vann. Oppskriften hun gir meg videre inneholder formaninger om ikke å røre i teen mens den brygger. Da utløses tanniner. Hun insisterer på at man – når teen er ferdigbrygget – må røre til det oppstår en liten virvelvind i tekoppen, for så å helle melken i fra kanten inn mot midten, så man unngår at fettet i melken skiller seg fra teen. Sukkeret skal ikke i til slutt, det skal i før melken. Det er viktig. Skjønner jeg alvoret? Ja visst, jeg vil lære dette. Jeg vil til og med prakke lærdommen på alle andre, og lage instruksjonsvideo til denne bloggen.

Det finnes en video av meg hvor jeg forsøker å lage den perfekte kopp te. Der går det rett til helvete. Jeg kan ikke lage en perfekt kopp te, i hvert fall ikke uten øvelse, mens jeg forklarer og skal si underholdende men poengterte ting. Det ble et pinlig stykke video. For en elendig bloggidé! Den perfekte kopp te! Hvem i litteraturhistorien har vel noen gang brydd seg med det?

George Orwell, finner jeg ut. Han har skrevet essayet «A Nice Cup of Tea». Her er regel nummer én:

First of all, one should use Indian or Ceylonese tea. China tea has virtues which are not to be despised nowadays — it is economical, and one can drink it without milk — but there is not much stimulation in it. One does not feel wiser, braver or more optimistic after drinking it. Anyone who has used that comforting phrase ‘a nice cup of tea’ invariably means Indian tea.

Teforskere har siden beskyldt ham for å være like totalitær med sine teregler som de politiske systemene han kritiserte i romanene sine. Dessuten klarte ikke engang Orwell å lage den perfekte kopp te. I anledning hundreårsjubileet for hans fødselsdag gjorde forskere et poeng av å vrake oppskriften hans. Det står og faller på personlige preferanser.

Så jeg gir opp prosjektet med å lage den perfekte kopp te. I stedet lager jeg en helt OK kopp te á la Kristin. Brygget på en tepose, uvisst av hvilken nasjonalitet. Med sukker. Ikke melk. Jeg rører til og med før teen er ferdigbrygget, jeg vil at det skal gå fort. Den engelske venninnen min himler med øynene. Orwell snur seg i graven. Teforskere river seg i håret. Men det er altså ikke av mangel på respekt for Søndager med The Supremes at jeg ikke fullfører ritualet til ære for boka. Tvert om. Det tar så gudsjammerlig lang tid å lage en skarve kopp perfekt te. Jeg vil bare lese, jeg. Så da gjør jeg det.

Har du noen leseritualer du vil dele? Skrible i vei i kommentarfeltet under.

Mens vi venter på sommeren: Pasta al limone

Denne tiden av året er rett og slett litt gørr, spør du meg. Grusen som i såpeglatte vinter reddet oss fra knekt halebein truer nå med å skrape opp skrensende syklister. Parkene er sleipe som brunsnegler, og de nakne trærne peker fiendtlig på folk. Sett herfra er våren virkelig et mirakel!

OriginalRgb_Omslagsforside_Min_italienske_bestemors_kjøkkenJeg lengter etter sommeren. Hver sommer drar jeg til paradiset Amalfikysten i Italia, like sør for Napoli. Der spiser jeg pasta og prøver å ikke tenke på vinteren. Svømmer i Middelhavet og går tur under sitrontrærne. På Amalfikysten finner man store sitronplantasjer. Det er dette området sitronlikøren Limoncello kommer fra. Akkurat nå virker sommeren fryktelig langt unna, så jeg får heller bare late som. Sette meg selv i sommermodus med en pastarett jeg kunne fått servert på Amalfikysten. Det er ikke så vanskelig å realisere. I fjor høst utkom Mariangela Di Fiores kokebok Min italienske bestemors kjøkken, og den handler nettopp om napolitansk mat! Så i kveld skal jeg drømme meg bort i denne lekre kokeboka, som faktisk inneholder mer enn bare oppskrifter. Lage meg pasta al limone – pasta med sitronsaus. Du finner oppskriften nedenfor. Det er forresten ikke bare jeg som liker å kokkelere meg til sommerfølelsen. Mariangela Di Fiore skriver:

Denne retten er en sommerfavoritt, men jeg lager den ofte på vinterstid også, når jeg savner sol og varme. Sommer på en tallerken!

pastaretten4 porsjoner

400 g pasta
50 g smør
2 sitroner
1 dl fløte
4 ss revet parmesan + ekstra til å drysse over
salt og nykvernet pepper
frisk bladpersille

Kok opp vann i en kasserolle, ha i en liten håndfull salt og kok pasta etter anvisning på pakken. Mens pastaen koker smelter du smøret i en liten kasserolle. Riv skallet fra begge sitronene og ha sitronskallet over i kjelen med smør. Det er viktig at du bare bruker det gule på skallet, for det hvite setter en besk smak på maten. Tilsett fløte, saften av en halv sitron og rør inn 4 ss revet parmesan. Smak til sausen med salt og pepper, og trekk så kasserollen av platen.

Når pastaen er ferdigkokt, lar du den renne av seg i et dørslag. Ha så pastaen tilbake i kjelen, hell sausen over og bland godt sammen. Riv over litt ekstra parmesan og server med finhakket bladpersille.

Buon appetito!

Foto: Veslemøy Vråskar

California-vin og Chili con Carne

Jeg glemmer stadig at det finnes masse god vin fra California. Så da det på torsdag var min tur til å være vertinne – og derfor bestemme tema – for den månedlige vin-venninneklubben, var valget enkelt. Men skal vinen virkelig komme til sin rett, må man servere mat som matcher! Litt googling fortalte meg at i California er det såkalt «fusion cuisine» som gjelder – en blanding av forskjellige mattradisjoner og lokale råvarer. Selv smakte jeg mitt livs beste mexicanske mat da jeg besøkte den amerikanske delstaten. Jeg hadde aldri laget Chili con Carne før, så nå var det sannelig på tide.

På Trines matblogg fant jeg en oppskrift det ble umulig å motstå for en sjokoman som meg: Chili con Carne med mørk sjokolade og hjemmelagde tortillachips! (Klikk på lenken for å komme rett til oppskriften, eller finn oppskriften i Trines bestselger av en kokebok her: Trines mat.)

IMG_4211Jeg er slett ingen stjernekokk, men dette ble kjempegodt, sa vinvenninnene mine! Jeg serverte med tortilla-chipsene som også følger med i oppskriften, og lagde en salat av mango, avocado, chili, lime og koriander til. Gjestene mine hadde tatt med én hvit og én rød vin, som begge gikk supert sammen med den kraftfulle maten. Hvis du liker fyldige viner med rund smak og et lite fatpreg, er disse noe for deg.

Bonterra Chardonnay 2012 – kr 150,-

Noble Vines 667 Pinot Noir 2012 – kr 152,90,-

Har du en favorittvin fra California du vil anbefale? Da hører jeg gjerne fra deg i kommentarfeltet nedenfor!

Foto: Trine Sandberg