Fargeleggingsbøker med beroligende effekt

Du har kanskje hørt om mindfulness – eller på norsk; oppmerksomt nærvær? Begrepet kommer fra buddhismen, og assosieres gjerne med meditasjon. Men du kan egentlig være oppmerksomt nærværende store deler av tiden, og stille, sittende meditasjon er bare en av mange metoder for å nå denne tilstanden.

IMG_6540Nå har det kommet noen veldig fine fargeleggingsbøker på markedet som jeg gjerne ville teste ut. Valget falt på Kreativitet og mindfulness – Fargelegging som gir ro i sjelen. I forordet heter det:

«Du kan få kontakt med den opprinnelige og fundamentale kraften som kjennetegner alle former for kreativitet.»

Det høres jo helt supert ut! Boka åpner med noen avsnitt om selve konseptet, valg av materiale til å fargelegge med (du kan bruke alt fra vannfarger til fargeblyanter på grunn av det tykke papiret i boka) og fargelære. Og så er det bare å kaste seg ut i de detaljerte mønstrene.

Konseptet: Man fargelegger veldig detaljerte tegninger.
Konseptet: Man fargelegger veldig detaljerte tegninger.

 

Alle disse fargene gjør meg i hvert fall glad!
Alle disse fargene gjør meg i hvert fall glad!

 

Og ja - jeg får faktisk ro i sjelen av dette.
Og ja – jeg får faktisk ro i sjelen av dette.

Det er flere ting som gjør at det er deilig å holde på med denne fargeleggingen. Først og fremst krever det ikke så mye tankekraft. Man konsentrerer seg om noe veldig enkelt og konkret. Det blir liksom stille inni hodet, tankene kan vandre litt mens det vokser ut fine fargekombinasjoner på papiret. Jeg trodde jeg hadde noen favorittfarger, men når jeg bruker dem slik, blir jo alle farger skikkelig fine. Jeg blir veldig påvirket av dem, de gjør meg glad.

Man blir rett og slett litt hekta på dette!

Men jeg har et tips: ikke gjør som jeg og gomle godteri mens du holder på. Vissheten om at godteriet er der like ved boka distraherte meg. Man burde samle seg om kun dette ene – fargeleggingen. Av med all bakgrunnsstøy. Fokusere på fargeleggingen. Gjør du det, kjenner du at freden senker seg i sinnet ditt og du er fullstendig her, i øyeblikket. Det garanterer jeg.

 

 

Drept på radio – den opprinnelige påskekrimmen

Hvis noen sier «påskekrim», tenker jeg umiddelbart på radioteater. Vi var på påskeferie. Snøen lå mangfoldige meter tykk, i hvert fall to, på hyttetaket. Og under der lå tv-antenna vår et sted, knekt og ubrukelig. På skjermen fant vi bare mer snø, så vi samlet oss rundt radioen, som under krigen. Bare at dette var på åttitallet, det var under den kalde krigen, og radioen var slik jeg så det nødunderholdning. Ikke noe vi drev med til hverdags. Men jeg husker likevel den barnslige gleden ved det å være sammen, så veldig sammen man nødvendigvis måtte være rundt den skrabbete reiseradioen vår, vi i familien. Mamma, pappa, søstra og broren min og jeg.

Begivenheten ble annonsert med alvorlig begeistring. «Nå begynner påskekrimmen! Hysj!» Sånn husker jeg det. At det var hektisk først, og så — intens lytting.

Gyldendal_Horst_Jakthundene_omslag_ny_2For det blir intens lytting av radioteater. Radio blir ikke mer levende enn det, og formen er kommet for å bli. NRK lager fortsatt radioteater til påske, og i år er det Jørn Lier Horsts roman fra 2012, Jakthundene, som er dramatisert. Den begynner på NRK P1 mandag 30. mars kl 17.30. Du kan også laste den ned som podcast. Følger du lenken nedenfor, kan du virkelig få se det du ellers bare hører i radioteateret.

 NRK lager radioteater.

 

 

 

Hvordan lager man egentlig den perfekte kopp te?

Har du et leseritual? Noe du simpelthen er nødt til å gjøre før du åpner boka? Det har jeg. Jeg MÅ tenne stearinlys når jeg leser om kvelden. Å lese er en ensom affære, men jeg finner et taust selskap i de små, levende flammene. Noen ganger må jeg gjøre mer. Spesielle bøker krever spesielle ritualer. Gleden jeg føler ved å lese en virkelig god roman for første gang er vanskelig å gjenskape senere. Du vet, når du er lei deg fordi boka er lest ut? Så da brygger jeg meg en nøye utvalgt kopp te. Jeg innbiller meg at denne ekstra stasen jeg gjør på boka vil bevare leseopplevelsen lenger. Teen blir nærmest en rød løper for boka.

OriginalRgb_Omslagsforside_Sondager med The SupremesNå har jeg kommet et lite stykke inn i Edward Kelsey Moores Søndager med The Supremes, og det begynner å gå opp for meg at dette nettopp er en sånn opplevelse jeg vil etse inn i hukommelsen. En feelgood-roman om tre venninner som møtes hver søndag på restauranten Earl’s All You Can Eat. Handlingen utspiller seg i de amerikanske sørstatene, og strekker seg fra 60-tallet fram til i dag. Jeg har allerede rukket å bli glad i karakterene. Jeg kan høre stemmene deres, forestille meg faktene. Her kreves ikke bare en nøye utvalgt tetype. Teen må være brygget på perfekt vis. Men hvordan gjør man det?

Engelskmenn kan te. Jeg spør min engelske venninne. Hun forklarer at jeg først må sjekke Oslo kommunes geologiske rapport. Er vannet bløtt eller hardt? Bløtt? Ja vel, en pakke kommer i posten. Venninnen min har sendt meg favoritt-teen sin for bløtt vann. Oppskriften hun gir meg videre inneholder formaninger om ikke å røre i teen mens den brygger. Da utløses tanniner. Hun insisterer på at man – når teen er ferdigbrygget – må røre til det oppstår en liten virvelvind i tekoppen, for så å helle melken i fra kanten inn mot midten, så man unngår at fettet i melken skiller seg fra teen. Sukkeret skal ikke i til slutt, det skal i før melken. Det er viktig. Skjønner jeg alvoret? Ja visst, jeg vil lære dette. Jeg vil til og med prakke lærdommen på alle andre, og lage instruksjonsvideo til denne bloggen.

Det finnes en video av meg hvor jeg forsøker å lage den perfekte kopp te. Der går det rett til helvete. Jeg kan ikke lage en perfekt kopp te, i hvert fall ikke uten øvelse, mens jeg forklarer og skal si underholdende men poengterte ting. Det ble et pinlig stykke video. For en elendig bloggidé! Den perfekte kopp te! Hvem i litteraturhistorien har vel noen gang brydd seg med det?

George Orwell, finner jeg ut. Han har skrevet essayet «A Nice Cup of Tea». Her er regel nummer én:

First of all, one should use Indian or Ceylonese tea. China tea has virtues which are not to be despised nowadays — it is economical, and one can drink it without milk — but there is not much stimulation in it. One does not feel wiser, braver or more optimistic after drinking it. Anyone who has used that comforting phrase ‘a nice cup of tea’ invariably means Indian tea.

Teforskere har siden beskyldt ham for å være like totalitær med sine teregler som de politiske systemene han kritiserte i romanene sine. Dessuten klarte ikke engang Orwell å lage den perfekte kopp te. I anledning hundreårsjubileet for hans fødselsdag gjorde forskere et poeng av å vrake oppskriften hans. Det står og faller på personlige preferanser.

Så jeg gir opp prosjektet med å lage den perfekte kopp te. I stedet lager jeg en helt OK kopp te á la Kristin. Brygget på en tepose, uvisst av hvilken nasjonalitet. Med sukker. Ikke melk. Jeg rører til og med før teen er ferdigbrygget, jeg vil at det skal gå fort. Den engelske venninnen min himler med øynene. Orwell snur seg i graven. Teforskere river seg i håret. Men det er altså ikke av mangel på respekt for Søndager med The Supremes at jeg ikke fullfører ritualet til ære for boka. Tvert om. Det tar så gudsjammerlig lang tid å lage en skarve kopp perfekt te. Jeg vil bare lese, jeg. Så da gjør jeg det.

Har du noen leseritualer du vil dele? Skrible i vei i kommentarfeltet under.

Mens vi venter på sommeren: Pasta al limone

Denne tiden av året er rett og slett litt gørr, spør du meg. Grusen som i såpeglatte vinter reddet oss fra knekt halebein truer nå med å skrape opp skrensende syklister. Parkene er sleipe som brunsnegler, og de nakne trærne peker fiendtlig på folk. Sett herfra er våren virkelig et mirakel!

OriginalRgb_Omslagsforside_Min_italienske_bestemors_kjøkkenJeg lengter etter sommeren. Hver sommer drar jeg til paradiset Amalfikysten i Italia, like sør for Napoli. Der spiser jeg pasta og prøver å ikke tenke på vinteren. Svømmer i Middelhavet og går tur under sitrontrærne. På Amalfikysten finner man store sitronplantasjer. Det er dette området sitronlikøren Limoncello kommer fra. Akkurat nå virker sommeren fryktelig langt unna, så jeg får heller bare late som. Sette meg selv i sommermodus med en pastarett jeg kunne fått servert på Amalfikysten. Det er ikke så vanskelig å realisere. I fjor høst utkom Mariangela Di Fiores kokebok Min italienske bestemors kjøkken, og den handler nettopp om napolitansk mat! Så i kveld skal jeg drømme meg bort i denne lekre kokeboka, som faktisk inneholder mer enn bare oppskrifter. Lage meg pasta al limone – pasta med sitronsaus. Du finner oppskriften nedenfor. Det er forresten ikke bare jeg som liker å kokkelere meg til sommerfølelsen. Mariangela Di Fiore skriver:

Denne retten er en sommerfavoritt, men jeg lager den ofte på vinterstid også, når jeg savner sol og varme. Sommer på en tallerken!

pastaretten4 porsjoner

400 g pasta
50 g smør
2 sitroner
1 dl fløte
4 ss revet parmesan + ekstra til å drysse over
salt og nykvernet pepper
frisk bladpersille

Kok opp vann i en kasserolle, ha i en liten håndfull salt og kok pasta etter anvisning på pakken. Mens pastaen koker smelter du smøret i en liten kasserolle. Riv skallet fra begge sitronene og ha sitronskallet over i kjelen med smør. Det er viktig at du bare bruker det gule på skallet, for det hvite setter en besk smak på maten. Tilsett fløte, saften av en halv sitron og rør inn 4 ss revet parmesan. Smak til sausen med salt og pepper, og trekk så kasserollen av platen.

Når pastaen er ferdigkokt, lar du den renne av seg i et dørslag. Ha så pastaen tilbake i kjelen, hell sausen over og bland godt sammen. Riv over litt ekstra parmesan og server med finhakket bladpersille.

Buon appetito!

Foto: Veslemøy Vråskar

Velkommen til Boksnakk!

 

Trude Løtvedt, redaktør.
Trude Løtvedt, redaktør. Foto: Guri Pfeifer Photography

 

Jeg heter Trude Løtvedt og er redaktør for Bestselgerklubbens blogg Boksnakk. Velkommen!

 

Med Boksnakk ønsker vi å tilby deg som er medlem i Bestselgerklubben et tillegg til medlemsbladet vårt. Vi vil at Boksnakk skal være engasjerende og inspirerende. På nett kan vi presentere, utforske og diskutere bøker og annen relevant underholdning fra flere kanter enn bladet gir muligheter til.

 

 

Som medlem av Bestselgerklubben hører du til et stort leserfellesskap. Kommentarfeltet under hver bloggpost er til for deg som leser. Kanskje finnes det andre lesere der ute som vil diskutere bøker med deg?

-Trude Løtvedt

Jane Eyre av Charlotte Brontë

Har du, som jeg, en liste med klassikere du alltid har villet lese, men så har det liksom ikke blitt til det? Vel, det er noen bøker man virkelig burde ha lest før man dør, og siden vi ikke vet akkurat når det blir, er det best å begynne lesingen først som sist.

Faktisk har et lag av anerkjente litteraturkritikere fra ulike land gjort utvelgelsen litt enklere for oss. I boken 1001 Books You Must Read Before You Die finner du omtaler av – nettopp! – bøkene du bør ha lest før du dør. Hver måned kommer Boksnakk til å trekke fram en av disse bøkene. I mars er det kvinnedag, så da har jeg som seg hør og bør valgt en roman som har vært viktig i kvinnefrigjøringen: Jane Eyre av Charlotte Brontë.

5602116_2761287Charlotte Brontë utga faktisk først denne boken under det pussige pseudonymet Currer Bell. Boken kom ut i 1847, og er ansett for å ha revolusjonert romansjangeren med sitt personlige og psykologiske innhold.

Jane Eyre er en oppvekstroman om den foreldreløse Jane Eyre, som etter en ensom barndom og en strengt religiøs skolegang kommer til den heller dystre herregården Thornfield Hall, hvor hun får jobb som guvernante. Der forelsker hun seg i godsherren, Mr. Rochester, men herregården skjuler en forferdelig hemmelighet som setter Jane på en stor prøve. Er det i det hele tatt mulig for henne å leve ut kjærligheten? På hvilke premisser?

Her er det altså snakk om en ekte heltinne med store følelser og et høyt ønske om uavhengighet og likeverd overfor mannen. Du får dramatiske hendelser og en spennende historisk setting. For ikke å nevne den skumle atmosfæren det til tider er i romanen. Du kan rett og slett få deg et grøss! God lesning!

 

Boksnakk? Jo, nå skal du høre!

Jeg heter Kristin Weholt og er redaktør for Bestselgerklubbens blogg Boksnakk. Velkommen!

Etter et hemmelig antall timer med knoting i WordPress og knatring på tastaturet er bloggen vår endelig klar for lansering. Vel, du ser sikkert at det gjenstår justering av noen tekniske finesser, men det tåler du sikkert. Bloggen er i kontinuerlig utvikling, og vi blir glade for konstruktiv kritikk. Hvis du for eksempel synes at bakgrunnsbildet er uskarpt og fokuserer på feil objekt, så si fra!

Med Boksnakk ønsker vi å tilby deg som er medlem i Bestselgerklubben et tillegg til medlemsbladet vårt. Vi vil at Boksnakk skal være engasjerende og inspirerende. På nett kan vi presentere, utforske og diskutere bøker og annen relevant underholdning fra flere kanter enn bladet gir muligheter til.

Som medlem av Bestselgerklubben hører du til et stort leserfellesskap. Kommentarfeltet under hver bloggpost er til for deg som leser. Kanskje finnes det andre lesere der ute som vil diskutere bøker med deg?

Hva slags leser er så jeg, Kristin, bloggredaktør? Jo, for meg er bøker like viktig som varmt vann i dusjen. Jeg har brukt 14 år av livet mitt på litteraturstudier og reiser verden rundt for å få oversatt norske bøker til andre språk. Men nå er det altså norske lesere det dreier seg om. Jeg gleder meg til å bli kjent med dere! Jeg er nærmest altetende når det gjelder bøker, og finner stor glede i både underholdningsromaner, hardkokt krim og litterære perler. Det blir naturligvis mye boksnakk på denne bloggen. Men jeg tar også for meg andre ting som underholder, inspirerer og engasjerer meg: filmer og tv-serier, mat, reise og hobby. Det kan til og med hende at jeg befinner meg i det tankefulle hjørnet og kommer med en hverdagsbetraktning. Jeg hører gjerne dine betraktninger rundt de samme temaene.

-Kristin

Foto: Fredrik Arff

Endelig krimfestival!

Torsdag 5. mars braker det løs, og det hele varer tre dager til ende! Det er fjerde gang Krimfestivalen avholdes i Oslo, og årets program står slett ikke tilbake for tidligere arrangementer. Blant de 57 forfatterne vi finner på gjestelisten står navn som Lisa Gardner, Lars Kepler, Jens Lapidus, William Landay, Viveca Sten og Carl-Johan Valgren. Publikum vil kunne velge mellom femti arrangementer på åtte ulike scener. Det blir noe for enhver smak!

Den engelske avisen The Guardian listet i fjor festivalen som en av verdens beste krimfestivaler, og vi satser i år på å sette ny publikumsrekord. I fjor deltok totalt 7.500 lesere på diverse innslag: forfatterintervjuer, paneldebatter, quiz og – innslaget jeg gleder meg aller mest til – teatersport!

Du finner hele Krimfestivalens program her. Kom da vel! Det er gratis!

Ferielektyren: Vietnam

I morgen reiser jeg på vinterferie til Vietnam! Det er første gang jeg besøker dette landet, og jeg liker å stille forberedt. Man forstår så mye mer av alle inntrykkene man får på reise dersom man har lest litt om landets historie, satt seg inn i kulturen, studert kartet. Men det må være rom for improvisasjon også. På alle reisene mine tar jeg meg tid til litt vandring på måfå, gjerne uten kart. Særegne stemninger, sanseopplevelser eller autentiske hverdagsbilder får man ikke med nesa i reiseguiden eller i kø inn til en stor turistattraksjon. Men man kan kanskje få en liten smak av landet i velskreven litteratur?

Her er bøkene jeg tar med meg til Vietnam:

9788202438173Thorbjørn Færøviks imponerende verk Buddhas barn, en reiseskildring fra Vietnam, Kambodsja, Thailand og Burma. Færøvik er en fantastisk forteller med enorm kunnskap om Asia. Erfaren korrespondent som han er, har han en misunnelsesverdig evne til å komme i kontakt med mennesker som forteller personlig og levende om kulturen de kommer fra.

 

 

 

ElskerenMarguerite Duras’ moderne klassiker Elskeren. Denne leste jeg da jeg studerte litteratur, og Duras har vært en viktig forfatter for meg siden. Denne tåler å bli lest en gang til!

 

 

 

 

 

41nhXHFfnrLOgså Camilla Gibbs The Beauty of Humanity Movement. Dette er en roman! Ikke en sosialantropologisk studie av et eller annet. Litt rar tittel, skal jeg være ærlig, men den ranker høyt på Goodreads.coms liste over nydelige, morsomme, romantiske romaner om Vietnam. Gleder meg til en annerledes leseopplevelse!

Har du en bok om Vietnam du vil anbefale?

Foto: Kristin Weholt

Viveca Sten til Krimfestivalen

Viveca Stens nyeste krimroman Farlige forhold fikk flotte anmeldelser i Sverige da den kom ut der, og er nå klar for et norsk publikum. Den var hovedbok i Bestselgerklubben i februar, så kanskje har du allerede rukket å lese den? Som mange nok har fått med seg, har denne serien om mordene i Sandhamn også gått som TV-serie på TV2, senest i januar. Serien er fortsatt tilgjengelig på TV2 Sumo her:

Tv-serien Mordene i Sandhamn

Og vil du møte Viveca Sten i egen person, kan du jo ta turen innom Krimfestivalen i Oslo, fra 5. til 7. mars, hvor hun er en av krimforfatterne som gjester festivalen. Du finner festivalprogrammet her.

Foto: Anna-Lena Ahlström

Les en bok – til alles beste

Hvis man for eksempel reiser til en by hvor man ikke kjenner en levende sjel, bortsett fra kjæresten sin, som bor der, men han må jobbe nesten hele tiden, da kan det likevel gå bra dersom man tar med seg en bok.

Uten bok øker presset. Oppmerksomheten flakker. Stillheten trykker. Man går kanskje plutselig ut i bakgården, hvor kjæresten står og blåser løv, som er en del av jobben hans, og så kjefter man bare. Man får så mange dumme impulser uten bøker.

Man kan gå på restaurant alene, men uten bok blir det en prøvelse for alle parter. For å holde ut en gjests mangel på selskap, må kelneren spørre om man kanskje vil ha et blad? Og man kan jo forsøke å takke nei, si som sikkert sant er, at man har et rikt indre liv som nettopp nå spiller ut et skjebnedrama over ens netthinne. Men der man sitter og berikes av sitt indre liv, drar det seg til for kelneren. Kelneren maser på kokken, som fortvilet ser på klokken. Steketid! Snålingen ved bordet i hjørnet stirrer! Hun stirrer mens hun venter!

Å trekke fram en bok er det nærmeste man kommer et sivilisert signal til mennesker i ens umiddelbare nærhet om at man ikke har til intensjon å sosialisere. I bøkene får man menge seg med enestående, fortryllende karakterer. Uten bok kan det hende man må lide seg gjennom helt ufordragelige individers nærvær. Man må føre de mest intetsigende samtaler. Simulere interesse for død materie.

Det er best for alle om man leser en bok. Da er det større sjanser for at flere klarer seg.

Foto: Karim Aguenaou