Supersunne juicer for deg som strever med fem om dagen

Synes du det er lett å få i deg fem frukt og grønt om dagen – som jo er anbefalt? Det synes ikke jeg, og det til tross for at jeg liker frukt og grønt. Jeg kan rett og slett bli litt lei, for den ernæringsmessige kreativiteten går fort fløyten i en hektisk hverdag, og så blir det til at jeg assosierer vitaminer med noe kjedelig. Jeg vet, barnslig. Det der må jeg jobbe med. Så her om dagen stakk jeg innom en juicebar på et kjøpesenter. Menyen på veggen hadde ikke priser skrevet på, og jeg tenkte ærlig talt ikke videre over det. Menyen lovet så mange helsemessige mirakler at pris ikke virket viktig. Helt til juicen var ferdigpresset og mikset og jenta bak disken sa – hold deg fast! – 86 kroner! For et beger med juice! Det må da gå an å lage denne vidunder-juicen hjemme til en billigere penge?

OriginalRgb_Omslagsforside_Supersunne_juicerOg se hva jeg fant! I boken Supersunne juicer av Erin Quon og Briana Stockton får man over 90 feel-good-oppskrifter på juicer man lager selv. Boken er delt inn i fire kapitler:

Energi – lette, oppkvikkende juicer som en god start på dagen og for å få fart på fordøyelsen.

Påfyll – kraftigere, fiberholdige juicer som kan erstatte et lett måltid.

Detox – rensende juicer med vanndrivende egenskaper som avgifter kroppen.

Styrke – juicer som inneholder antioksidanter og har styrkende, antibakterielle og betennelseshemmende egenskaper som beskytter kroppen mot sykdommer og motvirker dehydrering.

Det hørtes jo ikke dumt ut! Jeg tester ut en fra påfyll-kapitlet, som er inspirert av salater og snacks:

bilde (6)Eple og spinat i harmoni

1 sitron
2 1/2 grønt eple
1 pære
45 g spinat
1 selleristilk

Skrell sitronen. Skjær sitron, epler og pærer i biter som passer i juicemaskinen. Ha sitron, epler, pære, spinat og selleri i materøret på maskinen og kjør. Nyt så snart som mulig.

Oppskriften gir ca. 5 dl juice. Nam!

Hvordan lager man egentlig den perfekte kopp te?

Har du et leseritual? Noe du simpelthen er nødt til å gjøre før du åpner boka? Det har jeg. Jeg MÅ tenne stearinlys når jeg leser om kvelden. Å lese er en ensom affære, men jeg finner et taust selskap i de små, levende flammene. Noen ganger må jeg gjøre mer. Spesielle bøker krever spesielle ritualer. Gleden jeg føler ved å lese en virkelig god roman for første gang er vanskelig å gjenskape senere. Du vet, når du er lei deg fordi boka er lest ut? Så da brygger jeg meg en nøye utvalgt kopp te. Jeg innbiller meg at denne ekstra stasen jeg gjør på boka vil bevare leseopplevelsen lenger. Teen blir nærmest en rød løper for boka.

OriginalRgb_Omslagsforside_Sondager med The SupremesNå har jeg kommet et lite stykke inn i Edward Kelsey Moores Søndager med The Supremes, og det begynner å gå opp for meg at dette nettopp er en sånn opplevelse jeg vil etse inn i hukommelsen. En feelgood-roman om tre venninner som møtes hver søndag på restauranten Earl’s All You Can Eat. Handlingen utspiller seg i de amerikanske sørstatene, og strekker seg fra 60-tallet fram til i dag. Jeg har allerede rukket å bli glad i karakterene. Jeg kan høre stemmene deres, forestille meg faktene. Her kreves ikke bare en nøye utvalgt tetype. Teen må være brygget på perfekt vis. Men hvordan gjør man det?

Engelskmenn kan te. Jeg spør min engelske venninne. Hun forklarer at jeg først må sjekke Oslo kommunes geologiske rapport. Er vannet bløtt eller hardt? Bløtt? Ja vel, en pakke kommer i posten. Venninnen min har sendt meg favoritt-teen sin for bløtt vann. Oppskriften hun gir meg videre inneholder formaninger om ikke å røre i teen mens den brygger. Da utløses tanniner. Hun insisterer på at man – når teen er ferdigbrygget – må røre til det oppstår en liten virvelvind i tekoppen, for så å helle melken i fra kanten inn mot midten, så man unngår at fettet i melken skiller seg fra teen. Sukkeret skal ikke i til slutt, det skal i før melken. Det er viktig. Skjønner jeg alvoret? Ja visst, jeg vil lære dette. Jeg vil til og med prakke lærdommen på alle andre, og lage instruksjonsvideo til denne bloggen.

Det finnes en video av meg hvor jeg forsøker å lage den perfekte kopp te. Der går det rett til helvete. Jeg kan ikke lage en perfekt kopp te, i hvert fall ikke uten øvelse, mens jeg forklarer og skal si underholdende men poengterte ting. Det ble et pinlig stykke video. For en elendig bloggidé! Den perfekte kopp te! Hvem i litteraturhistorien har vel noen gang brydd seg med det?

George Orwell, finner jeg ut. Han har skrevet essayet «A Nice Cup of Tea». Her er regel nummer én:

First of all, one should use Indian or Ceylonese tea. China tea has virtues which are not to be despised nowadays — it is economical, and one can drink it without milk — but there is not much stimulation in it. One does not feel wiser, braver or more optimistic after drinking it. Anyone who has used that comforting phrase ‘a nice cup of tea’ invariably means Indian tea.

Teforskere har siden beskyldt ham for å være like totalitær med sine teregler som de politiske systemene han kritiserte i romanene sine. Dessuten klarte ikke engang Orwell å lage den perfekte kopp te. I anledning hundreårsjubileet for hans fødselsdag gjorde forskere et poeng av å vrake oppskriften hans. Det står og faller på personlige preferanser.

Så jeg gir opp prosjektet med å lage den perfekte kopp te. I stedet lager jeg en helt OK kopp te á la Kristin. Brygget på en tepose, uvisst av hvilken nasjonalitet. Med sukker. Ikke melk. Jeg rører til og med før teen er ferdigbrygget, jeg vil at det skal gå fort. Den engelske venninnen min himler med øynene. Orwell snur seg i graven. Teforskere river seg i håret. Men det er altså ikke av mangel på respekt for Søndager med The Supremes at jeg ikke fullfører ritualet til ære for boka. Tvert om. Det tar så gudsjammerlig lang tid å lage en skarve kopp perfekt te. Jeg vil bare lese, jeg. Så da gjør jeg det.

Har du noen leseritualer du vil dele? Skrible i vei i kommentarfeltet under.

California-vin og Chili con Carne

Jeg glemmer stadig at det finnes masse god vin fra California. Så da det på torsdag var min tur til å være vertinne – og derfor bestemme tema – for den månedlige vin-venninneklubben, var valget enkelt. Men skal vinen virkelig komme til sin rett, må man servere mat som matcher! Litt googling fortalte meg at i California er det såkalt «fusion cuisine» som gjelder – en blanding av forskjellige mattradisjoner og lokale råvarer. Selv smakte jeg mitt livs beste mexicanske mat da jeg besøkte den amerikanske delstaten. Jeg hadde aldri laget Chili con Carne før, så nå var det sannelig på tide.

På Trines matblogg fant jeg en oppskrift det ble umulig å motstå for en sjokoman som meg: Chili con Carne med mørk sjokolade og hjemmelagde tortillachips! (Klikk på lenken for å komme rett til oppskriften, eller finn oppskriften i Trines bestselger av en kokebok her: Trines mat.)

IMG_4211Jeg er slett ingen stjernekokk, men dette ble kjempegodt, sa vinvenninnene mine! Jeg serverte med tortilla-chipsene som også følger med i oppskriften, og lagde en salat av mango, avocado, chili, lime og koriander til. Gjestene mine hadde tatt med én hvit og én rød vin, som begge gikk supert sammen med den kraftfulle maten. Hvis du liker fyldige viner med rund smak og et lite fatpreg, er disse noe for deg.

Bonterra Chardonnay 2012 – kr 150,-

Noble Vines 667 Pinot Noir 2012 – kr 152,90,-

Har du en favorittvin fra California du vil anbefale? Da hører jeg gjerne fra deg i kommentarfeltet nedenfor!

Foto: Trine Sandberg