Syrinpikene: En bok som styrker deg i troen på det gode i mennesket

Syrinpikene

Syrinpikene av Martha Hall Kelly er ikke bare en sjelden viktig bok, den er også veldig god.

Boken er basert på sanne hendelser og gir oss helt ny innsikt i en viktig del av vår felles historie som aldri burde bli glemt, andre verdenskrig. Fortellingen er sterk, medrivende, innimellom vond – men mest av alt fylt av kjærlighet og håp. Og boken har en ekte heltinne fra virkeligheten, Caroline Ferriday, som skulle bety så mye for så mange under og etter krigen. Da Syrinpikene ble lansert i USA i fjor, ble den omtalt som en sensasjon. Anmelderne kappes om å rose den. Leserne fortalte at de var blitt så berørt av boken at den forandret dem som mennesker. Den hadde gitt dem inspirasjon til å gjøre noe godt for andre.

I Syrinpikene møter vi tre sterke kvinner, amerikanske Caroline, polske Kasia og tyske Herta. Deres veier møtes når andre verdenskrig bryter ut i Europa. Sosietetskvinnen Caroline jobber frivillig for det franske konsulatet i New York og gjør alt hun kan for å hjelpe fra sin side. Etter krigen vier hun livet sitt til å hjelpe overlevende.

Det er de færreste debutromaner forunt å komme rett inn på New York Times’ bestselgerliste. For forfatter Martha Hall Kelly startet det en dag i 1999. Da leste hun en artikkel om Caroline Ferriday og hennes engasjement for å hjelpe en gruppe polske kvinner som hadde overlevd konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hall Kelly ble dypt rørt, og bestemte seg for å finne ut alt hun kunne om Caroline og om kvinnene. Da hun først begynte å skrive ut historien, tok det fem år å gjøre den ferdig. Det var vel verdt å vente på.

«Denne boken inneholder alt det en fabelaktig roman skal ha. Anbefales på det varmeste», sier den kjente forfatteren Sarah Jio sagt om Syrinpikene. Library Journal kaller boken «svært gripende og minneverdig.»

Syrinpikene
er en fortelling som styrker deg i troen på det gode i mennesket. Den er en av årets absolutte må lese-bøker.

Syrinpikene
«Syrinpikene» er en sterk og medrivende historie som bygger på faktiske hendelser og virkelige mennesker som har levd. Les mer og kjøp boken på Bestselgerklubben.no.

 

Lucinda Riley: Bergtatt av Norge

– Romanene mine appellerer nok til hele følelsesregisteret. Kanskje det er derfor de selger så godt i Norge? Det er jo så mange rause og varme mennesker her!

Av Bernt Roald Nilsen

Lucinda Riley har lagt ut på sitt hittil mest ambisiøse prosjekt. En serie på syv bøker om syv søstre. Stormens søster er bok nummer to i serien. Handlingen er lagt til Norge, blant annet Bergen og Oslo på 1870-tallet. Når Lucinda kommer til Norge, er det som å komme hjem, ifølge suksessforfatteren selv.

Raushet og interesse
– Norge er et av mine favorittland, slik det var for faren min. Jeg har vært her mye, mest i Oslo, Bergen og Fredrikstad, og elsker også de vakre fjordene og fjellene på Vestlandet. Målet er å ta Hurtigruten langs hele kysten når jeg får tid. Norge var det første landet som inviterte meg på bokturné for mange år siden. Ingen kjente til meg på den tiden, men alle viste en utrolig raushet og interesse for boken min. Fra da av har jeg vært helt fortapt, sier Lucinda Riley.

Top of the World
OriginalRgb_Omslagsforside_Stormens soster_BH_445003– Jeg var fem år da faren min kom hjem fra en av sine reiser til Norge, og hadde med seg en LP med Peer Gynt-suiten. Det ble bakgrunnsmusikk når faren min fortalte om Norges vakre natur. Han sa at jeg en gang måtte besøke landet, og skjebnen ville det altså slik at jeg ble invitert på min første boktur til Norge rett etter at faren min døde. Jeg kan fortsatt huske at jeg satt på flyet på vei til det han kalte The top of the World, og kanskje følte jeg det samme som Ally i Stormens søster da hun fulgte farens mystiske råd. Det var forøvrig aldri noen tvil om hvor jeg skulle legge handlingen i den andre boken i serien.

Inspirert av stjernehimmelen
Vinteren 2013 var Lucinda på utkikk etter sin neste historie. Hun ønsket seg en ny vinkling for å føye til noe nytt i romanene hun skrev. Noe som kunne utfordre og pirre henne.
– Jeg hadde alltid kikket på stjernene – særlig stjernebildet De syv søstre. En frostklar natt i North Norfolk kikket jeg opp på himmelen, og så – mens jeg tenkte på mine egne syv barn – kom jeg på ideen om en serie basert på mytologien knyttet til De syv søstre.

Den skjulte stemmen
Riley forteller at Stormens søster er basert på reelle historiske personligheter, som Edvard Grieg og Henrik Ibsen. Hennes beskrivelse av dem er derimot slik hun innbiller seg at de kunne ha vært, og ikke et forsøk på å beskrive hvordan de faktisk var. Hun har prøvd å veve de to skjønnlitterære hovedkarakterene – Anna og Jens – inn i rammen av faktiske hendelser. Hennes gode venner i Cappelen Damm Forlag hjalp henne med kontakter for research, og det var Erik Edvardson ved Ibsen-museet som fortalte om Solveigs «skjulte stemme» under premieren. Stemmen er den dag i dag et mysterium.

Fantastiske Bergen
– Jeg måtte jo til Bergen, en magisk by! Jeg besøkte Grieg-museet, og fikk lov til å sitte ved Griegs piano. Som alltid når jeg beskriver historiske personer, har jeg vært opptatt av å yte personen rettferdighet, ikke minst når en person betyr så mye for Norge. Professor Erling Dahl ga meg alt jeg trengte å vite om Grieg, og så var det opptil meg å bruke det på rett måte. Jeg prøver alltid å huske på at jeg er en storyteller, og ikke en historiker, når jeg får en slik fantastisk drahjelp. Det er også flere andre dyktige mennesker i Norge som har vært til ubeskrivelig hjelp under researchen, sier Lucinda Riley.

Evigvarende musikk
OriginalRgb_Portrett_Lucinda_RileyInteressen for klassisk musikk har hun hatt helt fra hun begynte med ballett som tre-åring. Hun ga seg da hun var seksten, og Peer Gyntsuiten er en av hennes favoritter. Hun mener Morgenstemning og I dovregubbens hall er evigvarende musikk, og under researchen var hun også innom Leipzig, der Grieg studerte i tre år. Der besøkte hun musikkprodusenten til Grieg, Edition Peters, som fortsatt driver virksomhet der. Slik klarte hun å samle nok kunnskap til å føle seg trygg når hun skulle bruke Grieg og hans magiske musikk som bakteppe for Stormens søster.

Gråt da hun skrev
Stormens søster handler om to sterke kvinner. Jeg vil gjerne inspirere leserne mine med de to kvinnenes styrke og deres positive innstilling til tross for hva de går gjennom. Jeg falt spesielt for Ally, og felte mang en tåre da jeg skrev om hennes utrolige skjebne. Hun er en bestemt kvinne, som trass i all motgang klarer å finne frem til sin egen kreativitet og lage seg et nytt hjem og en ny familie. Det er når du virkelig møter motgang at du finner din styrke, sier Lucinda. Akkurat som Pa Salts siste ord til henne forutså:

«I øyeblikk av svakhet finner du din største styrke.»

– Jeg håper dette gjelder for oss alle.

Til neste år kommer bok nummer tre i serien av syv. At hun har startet et så ambisiøst prosjekt, skremmer henne ikke.
– Ironisk nok er det positivt for meg å vite hvor jeg er på vei de neste seks årene. Selv om hver bok representerer den enkelte søsters historie, ser jeg dem samlet som en stor episk bok. Så for en tid fremover kommer jeg ikke til å oppleve det skrekkelige øyeblikket ved slutten av en historie hvor jeg tenker: «Hva skal jeg skrive nå?» Og det beste er at jeg ikke trenger å ta farvel med karakterene mine på årevis, for jeg sørger over alle «fantasivennene» mine når jeg avslutter en historie. Dette er det mest spennende jeg har jobbet med, nettopp fordi den har så mange lag. Det finnes også en overgripende handling i hver enkelt historie, som avsløres først i siste bok – disse detaljene er gjemt i historiene, og kun kjent for meg, avslutter Lucinda Riley.

Lucinda Riley kommer til Norge!

Møt den bestselgende forfatteren i Oslo onsdag 13. januar kl 1900. Du vil få høre Lucinda Riley fortelle om sin rykende ferske roman Stormens søster, som gikk rett inn på bestselgerlisten straks den kom ut. Boken er hovedbok i Bestselgerklubben i månedsskiftet januar/februar.

Meld deg på arrangementet innen 11. januar ved å sende en e-post til invitasjon@cappelendamm.no. Ta gjerne med venner og familie.Lucinda invitasjon Cappelen Damm ny

Abonnementsserien Bokperlen – for deg som elsker den gode historien

I abonnementsserien Bokperlen gir vi deg de uforglemmelige leseopplevelsene. Her slipper du å avbestille, og får kun en bokperle annenhver måned. Du trenger ikke være medlem av Bestselgerklubben for å bli abonnent.

Bokperlen er en helt ny serie der du får seks frittstående bøker i året. Serien består av romaner med handling fra ulike deler av verden og fra forskjellige tidsepoker, som alle har det til felles at de gir stor leseglede og skaper engasjement.

Hver annen måned vil du som abonnent få tilsendt en eksklusiv bokperle, og i bokpakken vil du også få et «neste bok-kort» som forteller om den kommende romanen i serien.

Det lønner seg å abonnere på Bokperlen:

• Du får første bok i Bokperlen GRATIS

• Hver bok er en egen eksklusiv utgave som kun kan kjøpes hvis du er abonnent.

• Alle bøkene i serien har et felles seriedesign, og står lekkert sammen i bokhyllen.

• Hver bok koster kr 249,-

• Du får bøkene levert hjem til deg — rett i postkassen

• Du får bøkene portofritt tilsendt

• Du får en ny bok tilsendt hver annen måned med et «neste bok-kort» med informasjon om neste bok i serien

• Du er kun forpliktet til å kjøpe en bok i serien.

 

Slik bestiller du abonnement:

Du kan bestille abonnement i dag ved å besøke denne nettsiden: Bokperlen

Eller du kan sende en e-post merket PRL0115 til kundeservice@bestselgerklubben.no.

Du kan også ringe Kundeservice på tlf 815 59 202 (man–tor. 0900–19.00 og fre. 09.00–15.00).

 

OriginalRgb_Omslagsforside_Den_lille_kafeen_i_KabulEn perle fra Kabul

Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez er første bok i Bokperlen som du får gratis når du melder deg inn. Romanen har toppet britiske bestselgerlister og har solgt over 350 000 eksemplarer i England.

Etter et liv med motgang og dumme valg starter amerikanske Sunny opp en kafé midt i krigsherjede Kabul. Her møter hun fire kvinner som endrer Sunnys liv fullstendig. Hun finner Yazmina forlatt i Kabuls gater, hun er ung, gravid og kidnappet fra en fjerntliggende landsby. Sunny gir henne husly, men det skal vise seg at Yazmina skjuler noe som kan sette andres liv i fare. Isabel er journalist og på sporet av en stor, avslørende sak, mens Candace, en rik amerikansk kvinne, bare ønsker å gjøre noe godt for andre. Endelig har hun forlatt ektemannen til fordel for sin afghanske elsker. Den seksti år gamle enken Halajan husker tilbake til tiden før Taliban, da kvinner hadde frihet, og må skjule et kjærlighetsforhold for sin konservative sønn. Det unike båndet som knyttes mellom disse kvinnene, vil endre både deres og andres liv for alltid.

Pressen om Den lille kafeen i Kabul:

«Hvis du likte Drageløperen, vil du elske Den lille kafeen i Kabul
Look Magazine

«Et unikt innblikk i kvinnenes verden på dette ustabile, fascinerende stedet.»
East Anglian Daily Times

«En briljant historie om styrke og det å sette pris på hverandres forskjeller som gjenoppretter troen på menneskeheten.»
Daily Telegraph

«Rodriguez maler et levende bilde av den afghanske kulturen»
Kirkus Reviews

«En fantastisk debutroman»
Publishers Weekly

«Leserne vil sette pris på de dyptgående og følelsesmessige skildringene av et sted langt borte vi ofte hører om, men som de fleste aldri har sett.»
Booklist

En unge under trærne: Intervju med Britt Karin Larsen

-Jeg tror mange finner lindring og trøst i synet av et tre. Vi er veldig avhengige av trær, av surstoffet. Når alt annet svikter og løper sin vei, står treet der. Det løper ikke, sier Britt Karin Larsen.

Av Kristine Kleppo

Bokserien om folket på Finnskogen begynner med ei jente som blir født i skogen, «født under ensomhetstreet, for det var ikke ønsket, det skulle aldri vært født», skriver forfatter Britt Karin Larsen.
-Jeg ville skrive om en mor med et barn som hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av. Jeg ville skrive om sterke jenter som klarer seg, sier hun.

OriginalRgb_Omslagsforside_Kaldere til natten_forsideNYKaldere mot natten er nettopp utkommet, og det er et passende navn fordi det er den sjuende og siste boken i serien. Her slutter fortellingene om skogfolket og livene de lever, i pakt med naturen, men ofte på kanten av livet, kjærligheten og døden. For å forstå hvordan historien om jenta i skogen begynte, kan vi gå sytti år tilbake i tid. Det var på tampen av andre verdenskrig, og Britt Karins mor var gravid. Barnefaren hadde reist til Sverige. Bortsett fra barnet som lå i magen hennes, var hun alene.
-Mora mi visste ikke hvor hun skulle gå med ungen sin, sier forfatteren. Hun finner tilflukt på et mødrehjem, der blir Britt Karin født en måned for tidlig i april 1945. Det er også en måned før frigjøringen.
-Mamma fortalte at hun satt med meg i bomberommet før krigen tok slutt.
Britt Karins mor har bestemt seg for å adoptere bort barnet, men da hun hører skrikene til en mor som skal gi fra seg gutten sin, skifter hun mening.
-Hun ble glad i meg, så fikk hun lov til å komme hjem til familien sin.

Ikke vel ansett
Britt Karin Larsen vokser opp sammen med moren og besteforeldrene sine. De var av skogfinneslekt, men snakket ikke om det. Skogfinner var ikke vel ansett i det norske samfunnet. Historien og kulturen til slekta si måtte Britt Karin Larsen finne senere. For bestemoren hennes var barnebarnets fødsel en påminnelse om hennes egen.
-Jeg er et uekte barn av en mor som er datter av et uekte barn. Gjennom hele barndommen ble jeg kalt ungen, sier forfatteren.
-De kalte oss lausunger på den tiden.
-Sa noen det til deg?
-Ja, det hendte. Noen ting har blitt bedre med årene.

Siste bok i serien
Forfatteren har tidligere gitt ut seks bøker om folket på Finnskogen. De har hatt den sjeldne æren av å både bli godt lest og skamrost av kritikerne. Nå mener hun at hun er klar for å sette punktum med en siste bok i serien.

-Det blir siste, den aller aller siste, sier Britt Karin. Kanskje sier hun det mest for seg selv. Hun hadde ikke tenkt å skrive noen lang bokserie. Det skulle bare bli en roman, men så ble det altså sju av dem isteden.

-En gang får det ta slutt. De får klare seg, sier forfatteren. Hun innrømmer at det vil bli rart å si adjø til karakterene hun har skrevet om så lenge.
-Du er 70 år, føler du at du har dårligere tid til å skrive det du vil?
-Det er derfor. Jeg må skynde meg å bli ferdig, fordi plutselig så sier det bang og du får ikke skrevet et ord mer. Jeg har aldri hatt noe problem med å få nok å skrive om. Jeg hadde hatt nok å skrive til et liv til, sier hun.

Hjertet i huset
Vekkerklokken hennes ringer klokken halv syv om morgenen. Rommene i huset hennes har vært skriverom etter tur. Nå er det kjøkkenet.
-Det er hjertet i huset, sier Britt Karin.
-Der har jeg skrivemaskinen min og en liten snipp av bordet som jeg spiser brødskiver på. Hver gang jeg har skrevet en side, går jeg ut av rommet og henter et nytt ark. Da får jeg beveget meg litt.
Utenfor vinduet har hun grantrærne og skogen.
-Bare synet av et tre utenfor vinduet kan hjelpe. Jeg er veldig glad i grana. De har disse skjørta du kan gå under når det regner. Vi hadde ei stor gran utenfor huset der jeg vokste opp. Vi pleide å sitte i skyggen under den og drikke kaffe. En gang fikk bestemor høre at kommunen hadde tenkt å hugge ned grana. Da gikk hun ut en tur, og da hun kom inn igjen, sa hun at «nå har jeg bedt for grana». Så fikk den stå.
-Hva slags forhold hadde du til skogen da du var liten?
-Det var et sted der man kunne gjemme seg. Fullt av mystiske mennesker. Der satt livets glade gutter med brennevinsflaskene og gjemte seg. Moren min pleide å ta meg med for å plukke bær. Hun syntes at susinga i furutrærne var så fin. Hør på denne furua, husker jeg at hun sa. For finnskogsfolket var trærne hellige, og rogna og furua var det helligste. I dag har vi kvittet oss med det. Ingenting er hellig lenger, kanskje bortsett fra barna våre.

Avskydde dikt
-Hva slags forhold har du til skogen nå?
-Jeg føler meg i slekt med Johan Borgen som sa at han så stier fra togvinduet og ble så fortvila. Jeg tenker på alle stiene jeg har lyst til å undersøke for å finne ut hvor de går. Jeg har gått en del av stiene, men det er så mange av dem.
-Kan du fortelle om hvordan du begynte å skrive? Den første boken din var en lyrikksamling.
-Som liten leverte jeg tre ganger så mange skriveoppgaver som jeg fikk, men jeg ville ikke bli forfatter. Jeg var glad i å tegne og male. Jeg avskydde dikt. Vi leste Wergeland på skolen, og jeg avskydde ham. Da jeg ble eldre, oppdaget jeg at jeg kunne tjene penger på å skrive for aviser og ukeblader. Jeg kunne skrive to eller tre noveller på en dag. Etter hvert var det ikke så stas å bare skrive ting som ble brent. Poesien oppdaget jeg ikke før jeg begynte å lese Astrid Tollefsen. Jeg husker at jeg stod i et hus for å vente på noen. Der, på et bord, lå en bunke med diktsamlinger. Jeg hadde ikke noe å gjøre, så jeg plukket opp en. Det gikk rett inn. Jeg følte på den samme usikkerheten og rastløsheten som dikteren. Da fikk jeg lyst til å lære å skrive dikt. Etter hvert fikk jeg stipend og kunne slutte å skrive for ukebladene.
-Tror du at poesien fortsatt preger måten du skriver romanene dine på?
-Jeg liker at språket har en god rytme, at det ikke halter. Det er vel fordi jeg liker å danse, sier hun.

Se alle bøkene i serien om folket på Finnskogen her!

Roy Jacobsen: Hvitt hav

Roy Jacobsen har med sine enorme historiekunnskaper, sin dype menneskelige innsikt og mesterlige språk skrevet seg rett inn i den norske folkesjela. Da De usynlige kom ut i 2013, ble den høstens store bestselger, og kritikerne hadde utelukkende superlativer å by på. Hvitt hav er den etterlengtede oppfølgeren. Og har du ikke tidligere stiftet bekjentskap med Ingrid og familien hennes fra Barrøy, vil du likevel elske Hvitt hav. Den står definitivt på egne ben.

OriginalRgb_Omslagsforside_Jacobsen_HvittHavI Hvitt hav møter vi igjen øydronningen Ingrid under andre verdenskrigs siste kapittel. Som om ikke levekårene for fiskebøndene var røffe nok før krigen, får vi virkelig se hvilke brutale tilstander som nå råder langs norskekysten. Det er et lite beskrevet kapittel i norsk historie Roy Jacobsen har tatt for seg.

Hvitt hav er ikke bare krigshistorie. Den er også kvinnehistorie. For det er først og fremst kvinnenes dramatiske liv på denne tiden vi får innblikk i, en leseopplevelse jeg kommer til å huske for alltid. Det gjorde så sterkt inntrykk på meg å lese om styrkeprøvene de måtte gjennom. Og så fint å lese om kjærligheten de følte for mennene sine, til tross for krigens ødeleggende virkning på forholdene deres.

Det er viktig at denne delen av norgeshistorien blir fortalt og lest. Så len deg tilbake og nyt en særdeles sterk beretning full av kjærlighet, dramatikk og sjøsprøyt!

Kristin Weholt
Redaktør

For deg som liker Lucinda Riley og Kate Morton

Santa Montefiore var inntil nylig en ukjent forfatter for norske lesere. Men nå er hun altså i ferd med å ta både Norge og verden med storm. Bøkene hennes er oversatt til 25 språk, og har solgt i over to millioner eksemplarer. Hun har en lang rekke romaner bak seg, men bare to av bøkene er kommet ut på norsk: Sommerpaviljongen, som kom ut i fjor, og Hagen i Hartington, som kom i vinter. Sistnevnte har ligget på Bokhandlerforeningens bestselgerliste i hele 22 uker! Hva slags bøker skriver så Santa Montefiore?

Hagen-i-HartingtonJo, dette er et forfatterskap som kan sammenlignes med Lucinda Riley og Kate Morton. Det dreier seg altså om engelsk landsbygd, herskapelige gods, bugnende hager, lengselsfylt kjærlighet og voldsom lidenskap. I Hagen i Hartington møter vi Miranda og ektemannen David som flytter fra et hektisk liv i London til den lille, idylliske landsbyen Hartington. Huset de har kjøpt er en vakker prakteiendom med en stor, men forsømt hage som sårt trenger pleie. De har datteren Storm og sønnen Gus, som ser ut til å være en plaget og ganske usympatisk guttunge. Så dukker en mystisk og sjarmerende franskmann opp, og nærmest på impuls ansetter Miranda ham til å ta seg av hagen. Med sin tålmodighet, varme og omtanke skaper han ikke bare nytt liv i den gjengrodde hagen, men forandrer også Miranda og barnas liv totalt. Men hvem er han?

Santa Montefiore vokste opp på et gods i Hampshire og ble utdannet ved den eksklusive pikeskolen Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av blant andre prinsene William og Harry. Hun studerte spansk og italiensk på Exeter University. For norske lesere har nok hennes ektemann et mer kjent navn. Han er den anerkjente historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore. Paret bor i London sammen med de to barna deres. Santa Montefiore er altså småbarnsmor, forfatter og sosietetskvinne – med begge bena godt plantet på jorden!

Alyson Richmans brev til norske lesere

Kjære lesere!

OriginalRgb_Omslagsforside_HelelivetpaendagJeg er utrolig takknemlig for at så mange av dere har kjøpt Hele livet på en dag, og dermed gjort meg til en bestselger-forfatter i Norge. Da jeg var i begynnelsen av tjueårene, reiste jeg til det vakre landet deres og ble bergtatt av den fantastiske naturen, den klare luften og de fascinerende kunstsamlingene på Nasjonalgalleriet. Tusen takk for at dere har tatt så godt imot det jeg har skrevet, og for at dere deler min interesse for å lære om historie og om andre kulturer gjennom fortellinger.

OriginalRgb_Omslagsforside_En himmel av brev_442101Det er en stor glede for meg å få lov til å få dele min nyeste roman, En himmel av brev, med dere. Det er spennende å tenke på at dere skal reise til Italia og se de turbulente årene under andre verdenskrig gjennom mine øyne. Jeg vil gjerne fortelle dere litt om bakgrunnen og inspirasjonen til romanen.

Det begynte med at jeg var i et middagsselskap for noen år siden, der en venn av meg fortalte hvordan faren hennes hadde flyktet fra Ungarn og til Italia under andre verdenskrig. Familien hadde brukt hele formuen på å skaffe falske papirer, og da han kom til Portofino, gransket de tyske vaktene papirene så nøye at han var sikker på at han kom til å bli arrestert. Plutselig kom det en mann ut av folkemengden på kaia, og ropte «Fetter, fetter, jeg har ventet på deg hele uken. Gudskjelov at du har kommet!». Det så ut til at han kjente de tyske vaktene og fikk min venns far vekk fra dem. Deretter tok den fremmede mannen ham med seg til huset sitt på klippene utenfor byen.

Da min venns far spurte hvorfor han hadde reddet livet hans, svarte han: «Jeg kommer ned til havnen en gang i måneden, og da forsøker jeg å redde den personen som ser reddest ut.»

Da jeg hørte denne historien, tenkte jeg med en gang at det ville være en fantastisk åpning på en roman. Jeg så for meg to fremmede hvis veier krysses på denne havnen. Den ene er flyktning og trenger beskyttelse, og den andre ser redselen og er villig til å risikere sitt eget liv for å hjelpe. Dermed var det første frøet sådd. Så bli med meg til Italia slik det var for sytti år siden: med de velduftende sitronlundene i Portofino, de gamle brosteinsgatene i Verona og det grønne vannet i den venetianske lagunen. Sammen kan vi oppleve denne rike og spennende perioden i historien. Jeg lover deg at det blir som å trå inn i en annen tid, der du kan høre Elodies musikk strømme gjennom det åpne vinduet.

Tusen takk!

Alyson

 

Alyson Richman: En himmel av brev

Kjære bokvenn,

Alyson Richman ble introdusert for norske lesere i 2012 med Hele livet på en dag, som solgte imponerende 400.000 eksemplarer bare i Norge! Du vil garantert ikke bli skuffet over hennes nye roman, En himmel av brev.

OriginalRgb_Omslagsforside_En himmel av brev_442101Boken starter med at Elodie Bertolotti går i land i Portofino høsten 1943. Hun er på flukt, og når en tysk soldat ber om å få se identitetspapirene, reddes hun av byens landsbylege, Angelo, som hevder å kjenne henne. Elodie har vært aktiv i motstandsbevegelsen og er nå på flukt fra fascistene. Angelo ble før krigen sendt til Etiopia da Mussolini ønsket å erobre landet. Da han vender tilbake til Portofino, er livet hans snudd på hodet. Hvordan skal de to, som har mistet alt, klare å leve videre?

Da jeg leste En himmel av brev, ble jeg slått av hvordan karakterene nærmest spaserte ut av boksidene som levende mennesker. Og boken er faktisk inspirert av virkelige hendelser. I et brev til leserne sine skriver Richman at hun under et middagsselskap ble fortalt en sann historie som siden skulle bli til den dramatiske åpningsscenen i romanen.

En himmel av brev er en gripende roman om musikk og kjærlighet, heltemot, sorg og håp. Samtidig får du en levende og annerledes historietime. En leseopplevelse som vil sitte igjen i deg lenge.

God lesing!