Kvinnelige krimforfattere

0

OriginalRgb_Omslagsforside_Lycke_494926Få ting er mer hjerteskjærende enn at barn blir forsømt av selvopptatte foreldre. Lycke er et av de barna. Foreldrene er skilt, pappa har skaffet seg ny familie, og ingen får med seg at Lycke er dypt ulykkelig midt i alle foreldrenes småligheter. Så forsvinner hun. Det er mange man kan rette mistanke mot. Den ærgjerrige tv-reporteren Ellen Tamm får beskjed om å dekke saken. Hun har selv erfart hvor ille det er å ha grafsende medier over seg midt i en familietragedie. Samtidig klarer hun ikke å overlate saken til noen andre. Lycke river opp en dør i henne som hun lenge har forsøkt å holde stengt.

Mikaela Bley er av kritikerne blitt utropt som Sveriges neste krimdronning. Og jeg må si jeg er mektig imponert over denne debutromanen. Forfatteren har helt klart et stort talent i å skape fascinerende karakterer og spille opp til de følelsene som gjør lesing av krimromaner så avhengighetsdannende. Lycke er uhyre spennende fra første side, den slipper bare ikke taket i deg. Jeg er helt enig med kritikeren i Sveriges Radio:

«En utrolig sterk historie som du bare må lese i én jafs!»

Kristin Weholt
Redaktør

0

OriginalRgb_Omslagsforside_De_vakresteLivet blir ganske vanskelig hvis vi ikke stoler på våre nærmeste. Å stole på noen er et valg vi tar, kanskje uten å tenke særlig over det. Men mennesker vi stoler på har makt. De kan ødelegge livene våre hvis de er av den farlige sorten. Hvor godt kjenner vi egentlig våre nærmeste? Det er dette spørsmålet Karin Slaughter utforsker i sin uhyre spennende thriller De vakreste.

Familien Carroll gikk i oppløsning den gangen en av familiens tre vakre døtre sporløst forsvant. Tyve år senere blir den perfekte ektemannen til Claire, en av de to andre døtrene, drept under et gateran. Han forgudet og beskyttet alltid Claire, men Lydia, den tredje datteren, anklaget ham for voldtektsforsøk like etter at storesøsteren deres forsvant. I Pauls etterlatenskaper finner Claire forferdelige ting. Hvem er dette monsteret hun har vært lykkelig gift med i alle disse årene? Vil hun virkelig vite alt som nå kommer til overflaten?

Få krimforfattere får meg så hektet som Karin Slaughter. De vakreste er den mest ubehagelige romanen jeg har lest på lenge. Fingrene mine hvitnet av spenning der jeg satt og tviholdt i boken. Jeg kunne knapt puste, jeg ville vite, men ikke vite. Det er slik bare en mester som Karin Slaughter skriver.

Les og bli besatt, du også!

Kristin Weholt
Redaktør

0

Clare Mackintosh er i disse dager aktuell med krimromanen Jeg lar deg gå som hovedbok i Bestselgerklubben. Den er et av flere eksempler på krimromaner med en upålitelig forteller — et litterært virkemiddel som er brukt i bestselgere som Gillian Flynns Flink pike, Renee Knights Avslørt og Paula Hawkins Piken på toget. Lurer du på hva begrepet «upålitelig forteller» betyr? Litteraturprofessor Jakob Lothe har satt opp tre trekk som kjennetegner en upålitelig forteller:

1) Fortelleren har begrenset kunnskap eller innsikt i det han forteller om.

2) Fortelleren er sterkt personlig engasjert (på en måte som gjør både framstilling og vurdering påfallende subjektiv).

3) Fortelleren synes å representere et «verdisystem» som kommer i konflikt med det den samlet representerer.

Med en upålitelig forteller kan du altså regne med å bli overrasket eller til og med lurt, et effektfullt knep i en krimroman.

I videoen nedenfor snakker Mikaela Bley (forfatteren av Lycke, som er hovedbok i Bestselgerklubben i juli), Peter Swanson (forfatteren av De som fortjener det) og Clare Mackintosh med Asbjørn Slettemark om den upålitelige fortelleren i romanene sine.

0

9788202497293Ulykker skjer. Vi har ingen garanti for at vi aldri kommer til å forårsake en. Og når vi står midt i det, tar vi ansvar, ikke sant? Vi stikker ikke bare av. Men det er nettopp det som skjer i Jeg lar deg gå. Fem år gamle Jacob blir påkjørt og drept, og sjåføren stikker av. Tilbake står en mor sønderrevet av sorg og skyldfølelse fordi hun slapp sønnens hånd. Hvordan kan hun komme seg videre i livet etter noe slikt? Og hvem kan stikke av etter en slik påkjørsel? Det er de store spørsmålene i Clare Mackintosh’ imponerende krimdebut. Boken har tatt kritikerne med storm. Den ble straks en bestselger i Storbritannia, og nå er den solgt til 24 land. Forfatteren vet godt hva hun skriver om, for hun har selv mistet en sønn. Og hun har jobbet i politiet, og vet hvor mange sider en sak kan ha.

Jeg lar deg gå er en gripende og realistisk bok som det simpelthen er umulig å løsrive seg fra. Vi kjenner virkelig kvalene til de to politietterforskerne Ray og Kate, som til tross for ordre om å henlegge saken ikke klarer nettopp det. Og vi ønsker så sterkt at det skal ordne seg for Jenna, som har reist fra alt hun kjenner i håp om å starte på nytt. Men hva vet vi egentlig om personen som kjørte bilen? Kan vi vite at ikke vedkommende stakk av med god grunn?

Denne boken vil garantert overraske og berøre deg. God lesning!

Kristin Weholt
Redaktør

0

Lisa Gardner er en av de sjeldne forfatterne som stort sett ikke har hatt noen annen jobb enn å skrive bøker. På hjemmesiden sin forteller hun riktignok at hun for en kort periode jobbet i restaurantbransjen, men etter at håret hennes tok fyr opptil flere ganger tok hun hintet, og fokuserte på skrivingen i stedet. Forlag i 30 land har til sammen trykket 22 millioner eksemplarer av bøkene hennes, og hun har vunnet flere internasjonale priser. Fire av bøkene er i ferd med å bli filmatisert.

LowResRgb_Omslagsforside_Fritt fall_491857I desember i fjor var Gardners krimroman Fritt fall hovedbok i Bestselgerklubben, og for dere som ennå ikke har fått den med dere, anbefales den på det varmeste. Gardner skriver med en trovedighet og en intensitet helt utenom det vanlige. Hun er kjent for å være blant de forfatterne som gjør svært grundig research til bøkene sine, og dette er godt synlig for eksempel i Fritt fall.

Her kan du se og høre Lisa Gardner fortelle både om hvordan hun ble forfatter, og om arbeidet med Fritt fall.

 

0

Robert Galbraith, bedre kjent som J.K. Rowling, kom som et friskt pust inn i krimsjangeren da hun utga første bok om Cormoran Strike og Robin Ellacott, Når gjøken galer. Dette er klassisk britisk krim, men med en eleganse, snert og en fortryllende etterforskerduo du aldri før har opplevd. Ikke visste kritikerne at det var en bok av selveste Harry Potter-forfatteren de skamroste i anmeldelsene sine. Rowling klarte ikke å holde på anonymiteten særlig lenge, men synes fortsatt det er frigjørende å skrive under pseudonym. For en skriveglede hun viser, for et vidd, for en sjarm!

OriginalRgb_Omslagsforside_Ondskapens_kall_502386Strike har som privatetterforsker også hatt stor suksess. I tredje bok i serien, Ondskapens kall, har synligheten hans i mediene røyket ut gamle fiender. Når en mystisk mann leverer en pakke til Robin som inneholder et avskåret kvinneben, forstår Strike straks at det dreier seg om hevn. Hele fire menn kan hver for seg ha et ønske om å knuse Strike. Og for å ramme ham der det gjør mest vondt, har morderen sett seg ut Robin som neste offer. Ikke bare sitter vi som naglet til stolen når vi leser om ondskapen. Også Strikes undertrykte følelser for Robin er fengslende underholdning. Er det virkelig bare et kollegialt forhold mellom de to?

Dette kan du glede deg til!

Kristin Weholt
Redaktør

0

OriginalRgb_Omslagsforside_I maktens skygge_502041Den vågale finansmannen Carsten Jonsson har satset alt han eier på et nytt, skjemmende feriepalass i idylliske Sandhamn. Han har til og med anlagt brygge på naboens tomt. Den usympatiske framferden hans vekker dyp forargelse blant den ellers så fredelige skjærgårdsbefolkningen. Samtidig begynner det å brenne for en lyssky aksjehandel Carsten har viklet seg inn i. I desperasjon ruser han seg, besatt av tanken på å stille alle andre enn seg selv til ansvar. Med ett står menneskeliv på spill i det idylliske ferieparadiset…

Viveca Sten har gjort stor suksess med krimserien Mordene i Sandhamn. I bøkene kommer vi tett på menneskene og livene deres. De er for det meste som deg og meg, og det er i årets krimroman en ganske hverdagslig konflikt – en nabokrangel – som utløser den store katastrofen. Når Sten kombinerer denne krangelen med stormannsgalskap, russisk mafia og rusmisbruk, blir det en sprengladning av en thriller du leser i en rasende fart. En herlig, nervepirrende åpning på bokåret 2016.

God lesing, og godt nyttår!

Kristin Weholt,
Redaktør

0

OriginalRgb_Omslagsforside_Melodien_lever_videreI år feirer Mary Higgins Clark 40-årsjubileum som spenningsforfatter, og til sammen har hun skrevet 35 romaner. Det ser ikke ut til at alder spiller noen rolle for denne damen. På selveste julaften fyller hun 88 år! Higgins Clark er kjent for å skrive spenningsbøker som passer lesere i de fleste aldre. Hun lar seg ofte inspirere av virkelige hendelser. Det gjør at leserne lett kan identifisere seg med forholdene hun beskriver. I tillegg får flere karakterer tre fram og fortelle sine versjoner av historien. Det gjør plottet mer realistisk og tankevekkende. Og selv om romanene inneholder krimgåter, er de blottet for vold og sex. De handler om likandes mennesker – gjerne kvinner i trettiårene med en vanskelig bakgrunn. Årets roman, Melodien lever videre, er et godt eksempel på det. Som assistent for en kjent interiørdesigner skal Lane Harmon innrede et heller enkelt hjem. Klienten er konen til en kjent finansmann som forsvant sporløst etter en gigantisk svindel. Lane forelsker seg i sønnen deres, som mistenkes for å ha vært involvert i svindelen. Det skal vise seg å bli en livsfarlig forbindelse…

Det er slett ikke rart at Mary Higgins Clarks bøker har solgt i svimlende hundre millioner eksemplarer verden over. Vi i Bestselgerklubben gratulerer henne med 40-årsjubileumet. Måtte hun skrive enda flere bøker i årene som kommer.

Vi går nå inn i de kaldeste dagene i året. Sett deg godt til rette med Melodien lever videre, og nyt!

Kristin Weholt
Redaktør

0

Dagliglivets snikende uhygge er den skjønnlitterære resepten til Renée Knight. Hun leverte sin første roman, Avslørt, i en alder av 55 år. Nå er den utgitt i 29 land.

Tekst av Bernt Roald Nilsen

LowResRgb_Portrett_Renée_KnightEn avhengighetsdannende psykologisk thriller. En ekstremt kløktig historie. Panegyriske kritikker haglet da hun debuterte, og livet er snudd på hodet for Renée Knight de to siste årene. Bena er likevel solid plantet på gulvet, der hun sitter foran meg. Riktignok i et par nye, rålekre støvletter, noe må man da unne seg. Og så har mannen hennes bevilget henne et skur i hagen i Nordvest-London, der hun pønsker ut nye, intrikate plot. Kanskje ble han lei av å se henne henge over tastaturet på kjøkkenbordet for å nå sitt daglige mål: Tusen velvalgte ord. Uansett: Renée fryder seg i skuret, i selskap med manus nummer to. Men hvorfor skriver hun egentlig?

Inspirert av venninne
– Det handler om å trimme hjernecellene. Jeg elsker å gi leseren noe å undre seg over. Jeg har alltid skrevet, men stort sett manuskripter i jobben som TV-produsent. Så kom jeg til et veiskille da jeg synes det var vrient å kombinere yrkeskarrieren med mine to små barn, og plutselig befant jeg meg ved kjøkkenbordet, i ferd med å teste ut skjønnlitterære gener. Tilfeldigvis gjorde en venninne det samme, og hver fredag kveld mailet vi hverandre om hvor mange ord vi hadde skrevet i løpet av uken.

Manuset til min venninne ble antatt med en gang, og da jeg noen uker senere mottok et hyggelig brev om at mitt manus var refusert, var verden nådeløs. Jeg ga meg ikke, jeg visste at det var dette jeg ville, uansett om jeg ble berømt eller ei, sier Renée.

Dagliglivets gode uhygge
LowResRgb_Omslagsforside_Avslort_471750
Hun fikk betalt for utholdenheten. Ideen ble omformet, og ble til et genialt plot. Hva gjør du når du finner historien om din egen grufulle hemmelighet brettet ut i en ukjent roman? Det er det som skjer når Catherine Ravenscroft skal lese seg i søvn en kveld. Så baller det på seg. Et sted i London sitter enkemannen Stephen Brigstocke og gnir seg i hendene. En jeger og hans forvirrede bytte. Så er vi i gang med historien om Cathrines hemmelighet, og hva den gjør med henne når den ser dagens lys. Det er duket for dagliglivets snikende uhygge, og vi er ubehagelig tett på. Stephens klaustrofobiske verden er skrevet i 1. person og Catherines mareritt i 3. person. Men det var ikke akkurat de to som voldte Renée mest hodebry da hun skrev manuset.

Både plot og karakterer
– Jeg koste meg mens jeg ga liv til de to hovedkarakterene. Særlig Stephen, som fremstår som ganske motbydelig. Det var en større utfordring å få mannen og sønnen til Catherine til å virke troverdige. De har mindre roller, og da er karaktertegningen ofte en hårfin balanse. Ellers må jeg nok innrømme at jeg la mest arbeid i plotet i min første bok, selv om jeg er opptatt av karakterer i denne type romaner. I manus nummer to er jeg langt mer fokusert på å få de to hovedkarakterene til å virke så troverdige som mulig, sier Renée.

Bok nummer to på vei
Hennes andre roman lanseres etter planen i starten av 2017 og handler om hvor langt man kan gå når det gjelder å stille opp for en annen person. To kvinner kjenner hverandre fra arbeidslivet, de er ikke nære venner, men så skjer det noe som involverer begge. Renée er halvveis i manuset ifølge hennes kode for antall ord, og forteller at det også blir plass til litt kjærlighet og en dose krim i det hun velger å kalle en psykologisk thriller. Hun synes det er krevende å skrive bok nummer to. Med den første var det ingen som forventet noe som helst, bortsett fra henne selv. Hun har også en spirende idé til roman nummer tre når den tid kommer. Men hva leser hun selv?

I hodet på karakterene
– Det er kanskje ikke et originalt svar, men jeg er veldig begeistret for Patricia Highsmith og hennes spenningsthrillere. Jeg liker bøker som får meg til å tenke. Ellers er jeg selvsagt imponert over hvordan Jo Nesbø klarer å sjonglere med plotet. Akkurat nå leser jeg faktisk Se meg, Medusa av en annen norsk forfatter, Torkil Damhaug. Den har nettopp kommet ut på engelsk, og er en spenningsthriller der jeg får innblikk i hva som skjer inne i hodene til de involverte. Jeg er, som du sikkert skjønner, svak for akkurat denne type litteratur, sier Renée.

En godt timet suksess
– Bruk din tid. Vær tålmodig når du prøver å skrive ditt første manus. La det ligge litt når du endelig er ferdig, før du ser på det igjen. Det er ingen andre som venter på det. Benytt deg av luksusen det er å ta seg god tid.
Renée Knight er tydelig når jeg spør om gode tips til håpefulle skribenter. Nå smiler livet til henne fordi hun turte å ta seg den nevnte tiden. Boksuksessen er dessuten godt timet. Nå har hun tid, de to ungdommene i huset er på vei ut i den store verden. Hun skriver på dagtid, og tar seg fri i helgene. Hvis hun har levert fem tusen ord i løpet av arbeidsuka, vel å merke.

0

LowResRgb_Omslagsforside_Fritt fall_491857Jeg har gledet meg veldig til å introdusere dere for den amerikanske krimforfatteren Lisa Gardner. Hun debuterte som forfatter da hun var bare 17 år gammel. Nå har hun forsynt verden med bestselgere i over femten år. Denne dama er rett og slett vanvittig imponerende! I skrivearbeidet sitt har hun tett kontakt med FBI og politietterforskere i USA. Hun er av den oppfatning at det er troverdigheten i plot og etterforskningsmetoder som treffer leserne hennes gang etter gang. For treffe leserne – det gjør hun. Det er veldig vanskelig å legge fra seg en krim av Lisa Gardner!

I Fritt fall er det flere tematikker som griper inn i hverandre, og som nagler deg til sidene. Hukommelsestap, tillit og barnekidnapping. Nicky Frank kommer til seg selv etter å ha kjørt av veien. Hun er hardt skadet og stinker av eksklusiv whisky. Men alt hun tenker på er Vero, hvor er lille Vero, den sårbare, skjønne jenta hennes? Så viser det seg at Nicky slett ikke har noen datter. Hun lider av hukommelsestap og forvirring etter gjentatte hjernerystelser. Det sier i alle fall ektemannen hennes. Men snakker han sant? Nicky må etterforske sitt eget skadde minne – og tilliten til ektemannen er heller frynsete. I jakkelommen hans finner hun nemlig et foto av Vero. Hun fins. Men hvor er hun, og hva har skjedd?

Jeg ønsker dere en fredelig og gledelig jul med minst én uforglemmelig leseopplevelse!

Kristin Weholt
Redaktør, Bestselgerklubben

0
Unni Lindell Journalist: Siri Walen Simensen Dato: 20110104

MinMorHarEnSaksIRyggen-ODet er ikke så ofte at norske krimforfattere utgir novellesamlinger, og det er synd, for novellen er med sin korte, kompakte form et ypperlig format for spenningshistorier. Men nå er faktisk Unni Lindell aktuell med en slik krimnovellesamling – Min mor har en saks i ryggen. Her møter vi vanlige mennesker i hverdagslige miljøer, men den tilsynelatende harmonien glir fort over i en underliggende uhygge. Ingenting er som du tror. Noen historier vil kanskje til og med sjokkere deg.

Gunnar Staalesen sa på Krimfestivalen i år at Unni Lindell er en av de få krimforfatterne som fremdeles kan lure ham, slik at han blir overrasket av sluttpoenget. I Min mor har en saks i ryggen kan vi bli overrasket hele 19 ganger! Dagbladets kritiker, Torbjørn Ekelund, har sagt om samlingen:

«Disse 19 utspekulerte krimnovellene har et tydelig, underliggende budskap: Ikke kødd med Unni Lindell. Novellene er groteske, utspekulerte, intrigante og fantasifulle. Dessuten er de morsomme.»

Her kan du se et hyggelig intervju hjemme hos Unni Lindell.

 

0

Jernblod er finalen i Liza Marklunds serie om journalist Annika Bengtzon. Sirkelen er sluttet for krimdronningen, som har solgt hele 15 millioner bøker på 30 språk!

Av Bernt Roald Nilsen

Jernblod-OI ti bøker har vi fulgt Annika, fra starten som journalistelev på Kvällspressen til den siste boken, Jernblod, der hun har blitt en moden kvinne og kriminaljournalist, klar til å ta fatt på et nytt kapittel i livet. Men Annika har ikke glemt den uløste saken om stripperen Josefine som ble drept for 15 år siden. Kvällspressen skriver også om en seriemorder som umulig kan ha begått alle drapene han er dømt for.

Samtidig pågår rettssaken mot Tømmermannen. Den unge politikvinnen Nina Hoffman er på saken. Hun og Annika graver bokstavelig talt i mørket fra hver sin side. De parallelle sakene knyttes snart sammen, og samtidig klemmer Marklund inn kloke kommentarer om sin lidenskap til journalistikken og kritiske innspill om papirpressens nært forestående gravøl. Så får Annika en kortfattet sms fra sin søster:

Annika, hjelp meg!

Graver i fortiden
Søsteren Birgitta er forsvunnet. Ektemannen hennes og mamma Barbro henvender seg til ambisiøse, intelligente, men også nokså aggressive Annika. Hun kjenner ikke mammaen og søsteren sin lenger, Birgitta og Barbro ble jo bare der de var! Situasjonen fører Annika tilbake til hennes hjemsted på bygda. I tillegg sliter hun med stadig tilbakevendende spøkelser fra sin fortid. Ikke minst dødsfallet til sin ekskjæreste, som har påført henne det psykologen hennes kaller panikkangst.

Annikas harde prøve
Annikas kamp for å bekjempe angsten, komme seg videre og kunne leve et normalt liv er et viktig poeng for Marklund i den siste boken. I tidligere bøker har hun pendlet mellom å være den stabile mammaen og journalisten i det ene øyeblikket, og den psykisk ustabile enhjørningen i det neste. Nå blir hun hardt prøvet. Hun fortsetter på saken om stripperen Josefine og gjør hva hun kan for å finne Birgitta, men hvor lett er det å finne en søster du ikke kjenner? Så kommer nyheten om at papirutgaven av Kvällspressen må gå i graven, og hva er kriminaljournalist Annika Bengtzon uten sin elskede jobb?

Tidlig ute i krimbølgen
Liza Marklund knyter sammen hele serien på ypperlig vis i Jernblod. Å la Annika vise en litt mer menneskelig side er troverdig og genialt. De løse trådene i livsverket hennes flettes sammen med en nerve og en patos som ofte er mangelvare i denne sjangeren. Hvordan det går for Annika og avisen, kan jeg ikke røpe, men jeg kommer definitivt til å savne henne. Hun var første seriekvinne ut i den nordiske krimbølgen, jeg falt for den hverdagsslitne, supersterke, arbeidsnarkomane helten med brennende hjerte og kaotisk privatliv allerede i første bok. Sytten år senere er det hele over. Og det med en mørk, men strålende finale, der Liza Marklund virkelig viser hvor skapet skal stå.

0

Val McDermid er en forfatter man bare er nødt til å ta av seg hatten for. Bøkene hennes blir britiske bestselgere enten hun skriver noveller, barnelitteratur eller krim, og krimromanene hennes har fengslet millioner av lesere verden over. Så langt teller forfatterskapet 33 bøker som er oversatt til 40 språk. I tillegg har hun vunnet en rekke internasjonale priser, som The Gold Dagger, LA Times Book Award og den prestisjetunge Cartier Diamond Dagger.

OriginalRgb_Omslagsforside_Skjelettets_veiMcDermid er nok mest kjent for thriller-serien om Tony Hill og DCI Carol Jordan. Hennes nyeste krim, Skjelettets vei, er en enkeltstående roman om en såkalt «cold case» som leder tilbake til Balkan-krigene på 1990-tallet. En konflikt folk flest vet lite om, men som Val McDermid har researchet samvittighetsfullt. Når hun kombinerer denne kunnskapen med sitt talent for spennende komposisjon, sin enorme psykologiske innsikt og solide litterære håndverk, blir dette til krim i særklasse.

Handlingen i Skjelettets vei er lagt til Edinburgh, forfatterens hjemby. På taket av en gammel, gotisk bygning finner en bygningsinspektør et skjelett med et kulehull i hodeskallen. Skjelettet har ligget der i åtte år. Og på Kreta blir en mann myrdet idet han går inn i leiligheten sin.

Balkans lidelser
Sjefsetterforsker Karen Pirie er både smart og likandes, verken drikkfeldig eller nevrotisk, og lykkelig gift med Phil Paharka, en tidligere kollega. Undersøkelser fører henne først til professor Maggie Blake i Oxford, som har skapt seg en strøken karriere bygd på hennes opplevelser på Balkan under krigen. Deretter forfølger Pirie saken til Kroatia og Dubrovnik, der vi er vitne til hjerteskjærende lidelser. Hvem var egentlig denne kroatiske generalen som ble Maggies kjæreste? Hvor ble han av da han forsvant? Samtidig leter en traust skotte og om mulig en enda traustere waliser i Krigsforbrytertribunalet i Haag etter nye opplysninger om hvem som sto bak uoppklarte, grufulle hendelser på Balkan.

Sjelden historietime
Etterforskningen tar deg altså sømløst til krigen på Balkan på 90-tallet, og uten å miste hovedintrigen av syne får du med deg en sjelden historietime om en krig de fleste av oss ikke vet stort om. Er du fristet til å droppe de grufulle handlingene om krigen – så ikke gjør det! De er nødvendige for å forstå handlingene til sentrale karakterer i boken. På drevent vis setter McDermid alle scener og karakterer i første tredel av boken, blant annet i små kapitler om kjærlighet mellom professoren og generalen. Så tar romanen fullstendig fyr, alt henger plutselig i hop. Hver minste lille detalj brenner i spenning!

Skotsk, nådeløs humor
Som vanlig i bøkene til McDermid er de kvinnelige karakterene smarte og effektive, mens de mannlige må finne seg i å spille annenfiolin. Fordelingen fungerer, den skaper en naturlig balanse, blant annet fordi deler av romanen utspilles i et uhyggelig krigsunivers. Selvsagt er også den skotske, nådeløse humoren til stede. Når damen dessuten er helt sjef til å skape stemninger du lever deg inn i, uansett hvor på fargepaletten hun befinner seg, er min konklusjon krystallklar: Storbritannias krimveteran nummer én leverer nok en gang krim i eliteklassen.

Tekst av Bernt Roald Nilsen

0

Ville vakre Sør-Afrika. Det er bakteppet i Margie Orfords sylskarpe krimroman Til faste tider. Orford er journalist og forfatter, og jobber for å belyse de brutale sidene ved sitt eget land. Det er noe av grunnen til at romanen hennes virker så utrolig sterkt på oss. Samfunnet i Cape Town er et av verdens mest kriminelle, og det er de sårbare som utnyttes. De unge jentene. Det er ingen tvil om Orfords engasjement og kunnskap om volden mot kvinner og barn. Til faste tider er rystende, sterk, vakker. En velkomponert, men likevel svært realistisk krim.

OriginalRgb_Omslagsforside_Til_faste_tiderEn pen, ung kvinne blir funnet myrdet og dandert i en grotesk stilling på en av Cape Towns vakre strandpromenader. Journalist og etterforsker Clare Hart trekkes inn i nettet til en brutal seriemorder. Ettersom flere lik dukker opp, tvinges hun til å konfrontere flere av de kriminelle gjengene som kontrollerer Cape Towns undergrunnsmiljø. Står Clares undersøkelser om menneskesmugling i forbindelse med drapene, eller leker morderen en syk lek med henne?

Født i forbannelse
Margie Orford har vunnet mange priser for sitt banebrytende arbeid for kvinner og barn. Hun lager filmer, skriver barnebøker, skolebøker og altså krim.
– Til faste tider ble født i sinne og raseri. Jeg hadde gjort research om hvordan kvinner blir voldtatt og brukt som sexvarer i Cape Town. Researchen skulle brukes i journalistisk øyemed, men jeg trengte et sted å skrive av meg fortvilelsen. Det er derfor romanen har et mørkt bakteppe.

Jeg ville vise hvordan kvinner opplever å bli brukt og utnyttet på denne måten, og hvilke motiver som driver menn til galskapen.

Et personlig prosjekt
Et av Orfords viktigste motiver som forfatter er å beskrive hvordan Sør-Afrika er, og ikke hvordan landet burde være. Hun mener det er et ekstremt voldelig land, og spesielt utsatt er kvinner og jenter. Da hun kom tilbake til landet etter et opphold i New York i 2001, ble hun besatt av redselen for en brutalitet hun bare hadde lest om. Orford er mor til tre jenter på samme alder som ofrene i Til faste tider, så romanen er også et personlig prosjekt, en måte å skrive seg ut av den frykten som alltid vil være der.

Kvinner som utfordrer
– Noen av kvinnene i romanen klarer å frigjøre seg fra de ufyselige dyrene som utnytter dem. Det er viktig for meg å vise at det er mulig å ta opp kampen selv om det kan synes umulig. Jeg liker kvinner som utfordrer farlige trusler, slik både flere av ofrene og ikke minst Clare selv gjør. Hun er alene, lever i en slags selvbestemt isolasjon, har en meget sterk sans for rettferdighet og bruker kunnskapen som ekspert på vold og sexmisbruk mot kvinner for å fakke morderen.

Slaveri, kolonialisme, apartheid …
Pappas jente
, den første av Orfords bøker, kom på norsk i 2013. Superlativene haglet, men krimkarrieren startet egentlig med Til faste tider i 2008. Hun har skrevet fem krimromaner der handlingen er lagt til det sørlige Afrika. Det er der hun har lært å kjenne hva makt, konflikter og skjønnhet er, ifølge henne selv. Kanskje ikke så rart, med en arv som handler om slaveri, apartheid og kolonialisme. Historien forklarer mye om hvilken vold og trauma det vakre landet har blitt utsatt for. Orford har satt seg godt inn i det, men går ikke i den fella andre journalister har lett for å la seg lure inn i når de prøver seg på fiksjon. Bøkene hennes er ikke forkledd sosiologi, hun har en penn som leverer universell krimlitteratur av beste sort. Og hun har mange litterære forbilder …

Allsidig litteratursmak
– Franz Kafka, brødrene Grimm, JM Coetzee (litteraturlæreren hennes på universitetet), Alice Munro, Sigmund Freud, Karl Marx, Toni Morrison, Ruth Rendell, George Orwell, Ian Rankin, Shakespeare og Carole Joyce Oates er bare noen av mine favoritter. For ikke å glemme den greske mytologien, som har hjulpet meg med å forstå hvilken grusom, vakker verden jeg lever i, sier Margie Orford i et intervju med en av Australias viktigste litteraturbloggere. Hun er godt på vei til å bidra til forståelsen med sine sterke historier om hva som skjer under overflaten i vakre, voldelige Sør-Afrika.

Av Bernt Roald Nilsen

0

Tenk deg at du har en tyve år gammel skrekkelig hemmelighet du aldri har fortalt til en levende sjel. Dersom du gjorde det, ville det få enorme konsekvenser for ditt eget liv. Men så, en dag leser du tilfeldigvis en roman der handlingen er en tro kopi av den nevnte hemmeligheten. Hva gjør du?

9788202471750_Renee-knight_Avslort_ODette er premisset i Renée Knights psykologiske thriller Avslørt. Boken har blitt sammenlignet med den internasjonale bestselgeren Flink pike av Gillian Flynn, og kritikerne er over seg av begeistring. Før Avslørt i det hele tatt kom ut var oversettelser solgt til et tyvetalls land, og nå klatrer den på bestselgerlisten i England.

Jeg må bare si at boken fortjener all suksess den kan få. Det er lenge siden jeg har lest en så original og hjerteskjærende page-turner av en krim. Jeg ble grundig konfrontert med fordommene mine, rett og slett lurt trill rundt. Slikt er forfriskende og tankevekkende, og kanskje gjør det meg til et bedre menneske. Hvis du liker såkalte dilemma-bøker, er Avslørt obligatorisk lesning.

God bok!

Kristin Weholt,
redaktør

0

Du har sikkert kranglet med moren din. Jane Jenkins har muligens drept sin.

I kjølvannet av megasuksessen Flink pike er det utgitt mange romaner som hevdes å være verdige arvtakere. Kjære datter av Elizabeth Little er en av dem som faktisk lever opp til forventningene. Den var en av de mest omtalte krimdebutene som utkom i USA i 2014.

OriginalRgb_Omslagsforside_Kjare datterElizabeth Little er utdannet ved Harvard og har utgitt to bøker om lingvistikk. Da hun for noen år siden flyttet fra New York til Los Angeles, merket hun raskt kulturforskjellene og hvor sterkt fokuset på berømmelse og utseende er i den amerikanske filmhovedstaden. En gang gikk hun til legen med en hardnakket forkjølelse. Legen titter i øregangene hennes og sier at en av dem delvis er ødelagt. Little svarer at det har sammenheng med en infeksjon hun hadde som barn, hvorpå legen repliserer:

«Vel, husk endelig på å fortelle det til kirurgen din, fordi dette vil skape komplikasjoner når du skal foreta en ansiktsløftning.»

Elizabeth Little skjønte at hun var havnet på et nytt og annerledes sted.

Hovedpersonen i Kjære datter, Jane Jenkins, er en ung dame som er oppvokst med en berømt mor, og som selv blir mest kjent for å være kjent. Hun ferdes i glamorøse omgivelser sammen med glamorøse venner, inntil hun blir dømt for å ha drept sin mor, den sveitsisk-amerikanske filantropen Marion Elsinger. Jane har ingen anelse om hun gjorde det eller ikke, men ti år senere løslates hun på grunn av formelle feil i dommen. Nå skal Jane finne ut om hun er skyldig eller ikke, og tar leseren med på en halsbrekkende reise frem til den urovekkende sannheten. Jane skaffer seg ny identitet og drar til en liten by i Sør-Dakota. Der håper hun å finne sannheten om hva som egentlig skjedde den natten moren døde, selv om det faktisk betyr at morderen er hennes selv.

Se boktraileren til Kjære datter her: