Kristin Harmel: I krig og kjærlighet

Når vi møtes igjen

«En av de mest gripende og sterkeste historiene som er fortalt.» Dette skriver det anerkjente bokmagasinet RT Book Reviews om Kristin Harmels nye roman Når vi møtes igjen.

Når vi møtes igjen
Fortellinger fra andre verdenskrig har aldri sluttet å fascinere Kristin Harmel. Det er fra denne epoken hun har funnet inspirasjon til «Når vi møtes igjen».

Mange kjenner Harmel fra de bestselgende romanene Så lenge det er stjerner på himmelen og Livet som var ment for deg. Denne gangen har hun dukket ned i en fascinerende og ukjent del av amerikansk krigshistorie som hun har spunnet en romantisk historie rundt.

36 år gamle Emily føler hun har mistet alt – helt til en mystisk postforsendelse plutselig en dag dukker opp på døren. I pakken ligger et vakkert maleri av en unge kvinne som står midt ute i en åker. Kvinnen er prikk lik Emilys bestemor Margaret som ung, som nylig døde. Men avsenderen er anonym, og sammen med bildet ligger det kun en lapp der det står: «Han sluttet aldri å elske henne.»

Emily begynner å nøste i mysteriet. Sporene fører henne til Florida, og til en ukjent, fascinerende del av amerikansk historie. Under andre verdenskrig ble mange hundre tusen tyske krigsfanger sendt til USA, hvor de jobbet for amerikanske bønder. De arbeidet hardt, men ble som regel godt behandlet. Og noen ganger oppsto det søt musikk mellom fangene og de lokale jentene. Men hvordan henger alt dette sammen med det mystiske maleriet? Svaret på spørsmålet bringer Emily videre til Europa, og tilbake til Atlanta i USA. Samtidig har Emily sine egne vonde minner som hun bærer på. Vil reisen gi henne mot og styrke til å sette ord på sine innerste hemmeligheter og lengsler?

Kristin Harmel gir oss en familiesaga, en kjærlighetshistorie, et mysterium og et spennende stykke ukjent krigshistorie på én og samme tid. Med mennesker som kryper innunder huden din, berører og lærer oss noe nytt også om egne liv. Om kjærlighet, tap, sorg og håp, og om båndene som kan knyttes mellom generasjoner, også de gangene man ikke trodde det var mulig.

Når vi møtes igjen
Det er ingen som skriver så vakkert og overbevisende om kjærlighet og tap, og om lengsel og håp som Kristin Harmel. «Når vi møtes igjen» er en bok å lengte hjem til. Kjøp boken på Bestselgerklubben.no

 

Audrey Carlan: Carlendar Girl og David Baldacci: Den sjette mannen

OriginalRgb_Omslagsforside_Calendar_Girl_ForførtGjør deg klar til årets store bokfenomen, Calendar Girl, sommerens mest sexy leseopplevelse! Jeg lot meg i hvert fall forføre… Calendar Girl er en serie på tolv bøker – én for hver måned i året – og i sommer lanseres den over hele verden. Nå får du de tre første bøkene i én utgave under tittelen Forført, og allerede topper den bestselgerlisten. Etter en strevsom oppvekst i Las Vegas smiler endelig livet til Mia Saunders. Men en livsfarlig lånehai forlanger plutselig at hun betaler spillegjelden til den skakkjørte faren sin – en million dollar innen et år! Den eneste måten hun kan klare det på, er å ta jobb som eksklusiv eskortepike. Dette skal hun klare, tenker Mia tappert. Men hun er slett ikke forberedt på hva slags følelser dette skal sette i sving. Jeg kan love deg at det blir både romantisk, rørende og hett!

OriginalRgb_Omslagsforside_Den_sjette_mannenSom del av hovedbokspakken får du også en krimpocket – Den sjette mannen av David Baldacci. Baldacci er en kjent og kjær forfatter for mange av Bestselgerklubbens medlemmer. De to eks-Secret Service-agentene Sean King og Michelle Maxwell har funnet hverandre i profesjonell stolthet, romantisk spenning og jakten på kriminelle. Det er duket for spenning og action i særklasse!

Med denne flotte bokpakken er sensommerlesningen reddet!

Ingrid Schibsted Jacobsen
Redaktør

Loris litterære reise

Lori Nelson Spielman klyper seg fortsatt i armen hver dag. – Dette er virkelig drømmen som gikk i oppfyllelse, sier den tidligere læreren som nå er internasjonal bestselgerforfatter.

Tekst: Jorid Mathiassen

OriginalRgb_Omslagsforside_En_liste_for_livet_459918Debutromanen, En liste for livet, er under oversettelse til tretti språk, og har toppet bestselgerlistene i flere land. Nå er Lori Nelson Spielman i ferd med å gjenta suksessen med Tilgi meg, som kom på norsk i mai. I denne nye romanen møter vi talkshow-vertinnen Hannah Farr, som har fått brev fra en gammel klassevenninne som mobbet henne i flere år. Nå ber hun om tilgivelse. Det følger to steiner med brevet, sammen med en oppfordring. Den ene steinen skal hun returnere for å vise at hun har tilgitt. Den andre skal hun gi til en hun selv ønsker å be om tilgivelse.

Ble inspirert av elevene sine
OriginalRgb_Omslagsforside_Tilgi_meg Hvordan fikk du ideen til tilgivelsessteinene?
– Det var en kombinasjon av en film jeg er veldig glad i som heter «Pay it Forward», og fenomenet med vennskapsarmbånd. Da jeg var lærer, la jeg merke til at jentene på skolen drev og byttet fargerike makramé-armbånd. På den måten erklærte de sine vennskap. Det fikk meg til å begynne å fundere på hvilke følelser vi voksne ville velge å kommunisere hvis vi skulle ha gjort noe tilsvarende. Tilgivelse, slo det meg. Hva om den som mottok armbåndet ble bedt om å tilgi, og deretter oppfordret til å gi et armbånd og en unnskyldning videre til noen andre? Men så syntes jeg armbånd ble for offentlig for en så privat sak som tilgivelse, og da var det jeg kom på dette med steinene.

Smakte sin egen medisin
Steiner er eldgamle og lett tilgjengelige, og jeg liker godt at de symboliserer styrke. De kan brukes til å bygge broer, men også reise murer. Akkurat som ord, forklarer Lori Nelson Spielman. Hun røper at hun har prøvd metoden selv.
– Som så mange andre har også jeg angret på ting og hatt skyldfølelse. En av mine beste venner er Cindy. Da vi var tolv år gamle, byttet vi skole. Jeg var helt desperat etter å bli akseptert av de nye klassekameratene, og da de nye vennene mine bestemte seg for at de ikke likte Cindy, begynte jeg å ignorere henne. Hun ler av den historien nå, for hun skjønner jo at jeg bare var et usikkert barn, men jeg skammer meg fortsatt over det. Jeg tenkte ofte på Cindy mens jeg skrev Tilgi meg, så da boken kom ut, ga jeg henne et sett med tilgivelsessteiner og en formell unnskyldning. Heldigvis aksepterte hun unnskyldningen – nok en gang!

Ønsket seg datter
En liste for livet og Tilgi meg har én ting felles: Begge romanene handler om forholdet mellom mor og datter, og dette er et tema Lori Nelson Spielman er opptatt av og liker å skrive om.
– Kanskje har det sammenheng med at jeg har et nært forhold til min egen mor, og kanskje er det fordi jeg alltid ønsket meg en datter. Uansett er forholdet mellom mor og barn så grunnleggende, og særlig mor/datter-relasjonen kan være både kompleks og konfliktfylt.

En mors oppgave er å gi næring, men også å veilede, og – til slutt – å gi slipp. Når en av disse oppgavene er i ubalanse, blir det vanskelig. Forventninger og håp kan bli ødeleggende når morens mål ikke samsvarer med datterens. Og dette er selvsagt godt drivstoff når man skal fortelle historier, sier Lori Nelson Spielman.

En mors kjærlighet
Hun avslører samtidig at også den tredje romanen, som hun er godt i gang med, kommer til å ha denne tematikken.
– Den handler om en vellykket og ambisiøs kvinne som er enslig mor til to døtre. Døtrene hennes befinner seg på et tog som sporer av, og den biologiske datteren blir drept, mens adoptivdatteren overlever. Historien blir fortalt fra to synsvinkler: morens og den overlevende datterens. Moren begynner å motta anonyme eposter og tror at datteren fortsatt er i live, mens adoptivdatteren er full av skyldfølelse og bare vil ha morens kjærlighet.

Ga aldri opp
Lori Nelson Spielman har opplevd det som er få forfattere forunt. Debutromanen ble en umiddelbar suksess, og bok nummer to er også på vei ut i den store verden. Det høres så enkelt ut, men det ligger mange forsøk bak.
– Jeg var ofte motløs og tenkte at jeg aldri kom til å bli utgitt. Men når jeg først vil noe, kan jeg også være veldig sta! Da jeg hadde skrevet ferdig En liste for livet, møtte jeg en bekjent som også skriver, og jeg fortalte at jeg på ny skulle begynne jakten på en litterær agent. Jeg hadde vært gjennom denne nedslående prosessen med tidligere manus og blitt bombardert med avslagsbrev. I en veldig nedlatende tone sa hun bare «jeg beundrer din utholdenhet». Jeg holdt på å begynne å gråte! Plutselig kom all tvilen ramlende over meg. Men jeg fortsatte jakten uansett, noe jeg selvsagt er glad for nå. Jeg liker å tenke at vi aldri blir for gamle til å følge drømmene våre.

Den vanskelige andreboken
Følte du et press da du begynte på bok nummer to etter suksessen med En liste for livet?
– Ja, jeg følte et enormt press! Jeg strevde med bok nummer to. Jeg skrev, skrev om igjen, slettet og begynte på nytt en rekke ganger. Jeg er en sånn person som ønsker å leve opp til folks forventninger, så jeg ville ikke skuffe leserne mine. Det er leserne som inspirerer meg; håpet om at ordene mine, fortellingen min kan hjelpe eller inspirere noen eller bare bidra med noen timer underholdning. I tillegg fikk jeg brystkreft mens jeg skrev på boken, noe som tok mye av både den mentale og fysiske energien min, sier Lori Nelson Spielman, som heldigvis er frisk nå.

Nye vaner
Etter 25 år som lærer er Lori Nelson Spielman nå forfatter på heltid. Det var slett ikke noen enkel overgang, skal vi tro forfatteren selv.
– Plutselig kunne jeg nyte late morgener, og se på tv mens jeg drakk kaffe. Venner som ikke var på jobb inviterte meg på lunsj og utflukter, og jeg klarte ikke å si nei. Jeg hadde det kjempemorsomt, men boken ble jo ikke skrevet … Til slutt begynte jeg å se på skrivingen som jobben min. Nå skriver jeg fire timer sammenhengende hver dag, unntatt i helgene. Etter de fire timene kan jeg enten fortsette eller la være, men da har jeg i alle fall fire timers effektiv jobbing bak meg, sier hun. Når hun skal peke på den største forandringen livet som forfatter har medført, svarer hun slik:
– Min verden har blitt mye større nå. Fordi bøkene mine har nådd så langt ut, opplever jeg at jeg har venner overalt i verden. Fordi jeg ikke har barn, har jeg følt at jeg ikke har etterlatt meg noen særlige spor. Nå liker jeg tanken på at romanene mine, i stedet for barna mine, blir den arven jeg overlater til kommende generasjoner.

 

Loris favorittbøker:
John Steinbeck: Øst for Eden
Kathryn Stockett: Barnepiken
Sue Monk Kidd: Bienes hemmelige liv
Khaled Hosseini: Drageløperen
Ken Follett: Stormenes tid
Betty Smith: Det vokser et tre i Brooklyn
Markus Zusak: Boktyven
Det meste av Maeve Binchey og Elizabeth Berg

 

Corina Bomann: Måneskinnshagen

OriginalRgb_Omslagsforside_MÃ¥neskinnshagen_446697Hva er det ved gamle ting som gjør at vi liker dem så godt? Er det auraen av fordums tider de er omsluttet av? Vi forestiller oss kanskje menneskene som en gang, i en annen tid og på et annet sted, har eid tingene? For mange år siden jobbet jeg på et bibliotek med bøker som var opptil 300 år gamle. Jeg så for meg en kvinne sitte lutende over en av dem i skinnet fra et stearinlys. Kanskje hadde boken fortsatt spor etter livet hennes?

Gamle ting blir nærmest magiske fordi de rommer en historie. I Corina Bomanns andre roman på norsk, Måneskinnshagen, er det en 300 år gammel fiolin det handler om. Lilly driver en antikvitetsbutikk, og en dag kommer en fremmed mann inn og påstår at den helt spesielle fiolinen er hennes. Og slik som jeg lurer Lilly på hva fiolinens historie kan være. Hvorfor har den havnet i hendene hennes? Og hvem gjennom århundrene har med timevis av øvelser merket den med livet sitt? Jeg vil ikke røpe for mye. Men jeg kan si at vi skal til Indonesia, nærmere bestemt Sumatra på begynnelsen av 1900-tallet. Til en verdensberømt fiolinistinne, en vakker hage og en fengslende kjærlighetshistorie.

Måneskinnshagen er en skattkiste av en roman. Kos deg!

Kristin Weholt
Redaktør

En livsbejaende bok om døden

– Jeg kan gjerne gå med en plakat på Karl Johan og reklamere for denne boken! Det sier oversetter Benedicta Windt-Val om Antonia Michaelis’ roman Instituttet for de siste ønsker.

Tekst: Jorid Mathiassen

Instituttet for de siste ønsker blir i disse dager lansert i Norge, og er nettopp en sånn bok du ikke kan la være å anbefale videre når du først har lest den. Det er lett å forestille seg at dette kan bli vårens store snakkis.

OriginalRgb_Omslagsforside_Instituttet_for_de_siste_ønsker_499495Hovedpersonen i romanen er Mathilda, som arbeider for en organisasjon som oppfyller dødssyke menneskers siste ønsker. Blant de vanligste ønskene er å feire jul en siste gang – selv om det er midt på sommeren – og å fly i luftballong. Noen ønsker er vanskeligere å oppfylle enn andre, for eksempel å høre for lengst avdøde Maria Callas synge live. Ingenting er imidlertid umulig, man må bare gjøre noen triks.

Men så endrer alt seg når Mathilda møter Birger. Hans siste ønske er å se igjen sin store kjærlighet Doreen og deres felles barn. Det blir Mathildas jobb å spore opp de forsvunne personene, men hun oppdager etter hvert at hun egentlig ikke vil at ønsket skal gå i oppfyllelse …

Alvor og skjemt
– Jeg har oversatt mange gode bøker, men dette er den beste boken jeg har oversatt på veldig lenge, sier Benedicta Windt-Val, og forklarer nærmere hva det er som gjør denne tyske romanen så god.
– Denne boken er som en kinesisk eske. Den har mange ulike lag, og leserne bestemmer selv hvor langt inn i tematikken de vil gå. Man kan lese den som en ren humoristisk bok hvis man vil det, eller man kan ta imot forfatterens invitasjon til å se de andre dimensjonene også. Antonia Michaelis klarer å balansere humor og alvor på en perfekt måte. Humor brukes for å takle livets alvor, sånn er det jo. Når noe blir for trist, så kommer latteren. Romanen er blottet for sentimentalitet, og er i stedet fylt med ærlighet, respekt og toleranse, sier Benedicta Windt-Val.
– Hva vil du si Instituttet for de siste ønsker handler om?
– Boken handler om så mye, men først og fremst om å møte virkeligheten og å akseptere den på godt og vondt. Hvis man ikke tør å stå i virkeligheten, mister man også alt det positive fordi man flykter. Det er det Birger har gjort. Hele livet hans har vært en eneste stor virkelighetsflukt; han har levd hele livet på en drøm. Etter at han blir syk, flykter han fra behandlingen. Han vil helst dø i en illusjon, men det får han ikke lov til. Når du tør å møte virkeligheten og stå i den, ser du hvor mye den rommer. Så handler det også om når livet skal avsluttes.

Skal man holdes i live så lenge som mulig, eller heller dø i et lykkelig øyeblikk?

Her er det ingen skråsikre meninger som blir formidlet, det er opp til hver og en å avgjøre og for oss å respektere.

Levende språk
Benedicta Windt-Val har oversatt en lang rekke bøker, og hun følger en fast mal for arbeidet.
– Jeg begynner på side én og skriver meg gjennom hele boken. Resultatet blir et råutkast, et rammeverk, som jeg siden bearbeider flere ganger før det blir klart til levering. For meg er det en drivkraft at jeg ikke vet hvordan det går til slutt, på den måten opprettholder jeg spenningen. Når jeg så gjennomgår teksten på nytt, kjenner jeg tonen til forfatteren og kan justere teksten.
– Hvordan vil du karakterisere språket og skrivestilen til Antonia Michaelis?
– Språket er spenstig og veldig levende. Hun lager sine egne ord, noe som gjør det ekstra spennende for meg som oversetter. Dessuten klarer hun å beskrive alvoret på en måte som gjør at det ikke blir tungt å bære – selv om det er et sted i teksten jeg holder pusten og biter negler. Jeg har dyp respekt for forfatteren, for her er det ikke valgt noen enkle løsninger og hun lar personene få lov til å være sære og vanskelige. Instituttet for de siste ønsker er rett og slett en nydelig bok, en bok man både blir glad og klok av å lese.

OriginalRgb_Portrett_Antonia_MichaelisAntonia Michaelis er født i Kiel i 1979 og vokste opp i Augsburg. Hun har studert medisin og har jobbet både i India, Nepal og Peru. Nå bor hun sammen med mann og to døtre i en landsby i nærheten av øya Usedom i Østersjøen. Hun har skrevet en lang rekke bøker både for barn og voksne.

Rosanna Ley: Safranhuset

Hvorfor leser vi romaner? Hva er det med disse oppdiktede historiene som gjør at vi velger å tilbringe timevis med dem fremfor å gjøre andre mer nyttige ting i livene våre? Selv leser jeg fordi jeg nettopp vil ha den pausen fra hverdagslivet. Drømme meg bort i andres virkelighet, reise til nye steder, oppleve usedvanlige ting, om det så bare er i fantasien. Noen bøker blir en sterkere virkelighetsflukt enn andre fordi forfatteren har utforsket noe eksotisk, og skriver om det på en troverdig måte. Skildrer hendelser, mennesker og sanseinntrykk så virkningsfullt og levende at vi som lesere er der. Rosanna Ley behersker denne kunsten til fulle. Safranhuset er hennes første bok på norsk, men hun har skrevet flere bøker på originalspråket engelsk. Hun er utgitt i 14 land, og har undervist i kreativ skriving i tjue år.

OriginalRgb_Omslagsforside_Safranhuset__494124-1Safranhuset er en vakker og sanselig fortelling om to engelske kvinner som fordyper seg i marokkansk kultur. Samtidig forsøker de å løse noen følelsesladde mysterier i sine egne liv, det hele elegant vevet inn i safrandyrkingens møysommelige og myteomspunne kunst. Gjør deg klar for en reise til de dramatiske klippene i Cornwall, til Marrakechs livlige basarer, til hippiebyen Essaouira og til en fredelig riad hvor det putrer i gryter med de mest utsøkte retter. Du er forresten herved advart:

Dette er en bok du blir sulten av å lese!

Kristin Weholt
Redaktør

Sarah Jio: En litterær hippie

OriginalRgb_Omslagsforside_Fioler_i_mars_507701Hun er gjenganger på bestselgerlisten til New York Times, romanene er utgitt i 27 land, og i skrivende stund jobber hun med sin niende roman på ni år. Nå i mars er superkvinnen Sarah Jio aktuell med Fioler i mars i Bestselgerklubben.

Tekst av Bernt Roald Nilsen

I Fioler i mars møter vi Emily Wilson. Da hun var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen, og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare. Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island utenfor Seattle. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv…

Fioler i mars er Sarah Jios debutroman. Og akkurat som hovedpersonen i Fioler i mars, er hun født og oppvokst i Seattle. Hun utdannet seg til journalist. Så kom ekteskap og tre gutter på rad, mens hun skrev en milliard artikler, som hun selv sier, for flere magasiner. Glamour og The Oprah Magazine, blant annet. Det første bokmanuset hun skrev var helt håpløst, og ble refusert. Men så løsnet det. Det som fulgte var et skred av fantastiske fortellinger.

Du er utrolig produktiv. Hva er bakgrunnen din for å skrive?
Allerede som 7-åring visste jeg at jeg ville skrive. Jeg fikk en pris for en liten fortelling jeg hadde skrevet, og tenkte at jeg skulle bli forfatter. Tiden gikk, og jeg ble oppmuntret til å skrive av mine nære omgivelser. Jeg utdannet meg innen journalistikk, og fikk etter hvert oppdrag for store magasiner. Da det første bokmanuset ble refusert, bestemte jeg meg for å skrive det jeg ville skrive i stedet for det jeg trodde lesere ville ha. Det var da alt startet.

Hvem er leserne dine?
Jeg vet mye om dem, og har mye kontakt med dem i sosiale medier. Den typiske leser i USA er en kvinne på min alder, gjerne mamma med små barn, kanskje en drømmer, en som vil lese om kjærlighet fra vår tid og fortiden. I noen land har jeg faktisk mange menn som lesere, tro det eller ei. Et av de aller største landene for mine bøker er Tyrkia.

Bøkene dine handler om kvinner fra ulike tidsepoker. Du bringer dem sammen?
Jeg elsker å skrive om fortiden, og har alltid vært interessert i min egen families fortid.

Jeg er en nysgjerrig type, og spesielt opptatt av å se hvilken innflytelse kvinner fra ulike epoker kan ha på hverandre.

Ofte lar jeg nåtidens hovedperson løse fortidens mysterier, slik som i for eksempel God natt, June (som var hovedbok i Bestselgerklubben i fjor). Det ligger ofte mye sprengstoff i nære familierelasjoner.

OriginalRgb_Portrett - kvadratisk_Sarah_Jio
Sarah Jio har et spesielt forhold til blomster. I hver av bøkene hennes finner du en type blomst som spiller en symbolsk rolle.

Bøkene er lagt til Seattle og området rundt. Det ser ut til at blomster er en viktig ingrediens?
Jeg elsker Seattle, og er kjempestolt av byen! Det føles naturlig å legge handlingen her, jeg kan så mye om byen, og får mailer fra lesere som takker meg for at de har oppdaget den. Jeg jogger hver dag, og på turene mine løper jeg forbi nydelige hager med mange ulike blomster. Og så er jeg veldig glad i å ligge på knærne i min egen hage. Hver bok har sin spesielle blomst, det ser du hvis du følger nøye med.

Det sies at du skriver bøkene dine uten å plotte veldig mye?
Det varierer. En av mine bøker var jeg så hektet på at jeg bare brukte et par måneder på å skrive den ferdig. Jeg kunne sitte i pysjen hele dagen å skrive. Andre går det tregere med. Når det gjelder God natt, June, visste jeg veldig klart hva jeg skulle skrive, hvordan hele historien skulle bli fordi jeg skrev siste kapittel først.

Jeg må alltid vite hvor jeg skal. Tittel og siste kapittel må være helt klart. Ellers blir det meste til underveis. Sånn sett kan du vel kalle meg en litterær hippie.

Tre gutter på 4, 6 og 8 år, som du bor alene med. Åtte bøker på åtte år. Artikler for store magasiner. Hvordan fikser du det? Er du en superkvinne?
Absolutt ikke. Før skrev jeg om natten, men de siste årene har jeg funnet ut at jeg skriver best i de tidlige morgentimene. På en god dag skriver jeg til klokken to, på en dårlig bare et par timer. Jeg har funnet ut at de gode ideene kommer når jeg jogger, så det prioriterer jeg. Og jeg drikker dessverre bøttevis med kaffe når jeg skriver.

Kan du si litt om skriverutinene dine?
Jeg sitter som regel ved det samme skrivebordet på kontoret hjemme i huset mitt i Seattle. Det må være ryddig og lyst rundt meg, og jeg har en seksten år gammel golden retriever ved siden av, som ligger og venter på joggeturen. Jeg kan skrive for magasiner samtidig som jeg er i innspurten på en roman. I det siste har jeg skrevet om livet etter skilsmissen i Glamour. Det har mildt sagt vært en skremmende opplevelse å skrive sannheten om seg selv for folk jeg ikke kjenner.

Har du et godt råd til unge forfatterspirer?
Ja, jeg har flere: Skriv ofte. Skriv hver dag. Skriv om noe som virkelig betyr noe for deg. Det er for mange som skriver om noe de tror andre vil ha. Du må elske det du skriver om. Hvis du har prøvd på et prosjekt gang på gang uten å lykkes, er mitt råd at du skal gi det opp og skrive om noe annet. Lidenskap for temaet og karakterene er helt avgjørende for å nå frem blant veldig mange dyktige og håpefulle forfatterspirer. Og til slutt: Ikke gi deg!

Tre ting du ikke kan klare deg uten?
Den er lett. Gutta mine. Kaffen. Mobilen. Og skrivingen, men da blir det vel kanskje fire?

 

Sarah Jio: Fioler i mars

OriginalRgb_Omslagsforside_Fioler_i_mars_507701Sarah Jio skriver bøker man bare er nødt til å bli glad i. De er alltid oppbyggelige, de gir håp og trøst til leseren, selv om hovedpersonen som regel befinner seg i en vanskelig situasjon i romanens åpning. Slik er det også i Fioler i mars. Emily Wilson skal tilbringe mars måned på Bainbridge Island hos grandtanten sin i håp om å komme seg etter en vond skilsmisse. Og kanskje bli kvitt skrivesperren hun har lidd av etter at hennes første roman ble en braksuksess. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943 som viser seg å inneholde en dramatisk kjærlighetshistorie med forbindelser til hennes eget liv. Heretter vil det ikke være mangel på romanstoff for Emily!

Da Sarah Jio besøkte Oslo i oktober, kom over 300 norske lesere til lanseringsarrangementet. Hun har virkelig blitt en kjær forfatter for mange. Ikke så rart – hun skriver i et språk som er både sanselig og inderlig. Vi føler hjertesorgen hovedpersonene hennes sliter med, vi blir varme i hjertet når de øyner håp, og vi lever oss inn i mysteriet Sarah Jio alltid sørger for å flette inn i kjærlighetshistoriene sine. Det gjør bøkene hennes til fengslende og følelsesladd underholdning.

Perfekt lektyre å skjemme seg selv bort med!

Kristin Weholt
Redaktør

En innsiktsfull pageturner!

Er du blant dem som gjerne også vil lære noe om verden av romanene du leser, ikke bare bli underholdt? Da er Bitre mandler noe for deg. Det er en spennende og velskrevet bok som gir et godt innblikk i Palestina-konflikten, og om hvordan det er å være flyktning. En bok man blir litt klokere av å lese. Mens et land blir revet i stykker av krig, forelsker en ung mann seg. Skal han gjøre sin plikt eller følge sitt hjerte?

OriginalRgb_Omslagsforside_Bitre mandler_486761Omar er en foreldreløs palestinsk gutt som ble tvunget til å flykte fra Jerusalem til Damaskus i 1948. Han har bare ett fast holdepunkt: kjærligheten som driver ham framover og gir ham håp.

Nadia er en ubekymret jente som forsøker å ikke tenke på den tøffe virkeligheten i Damaskus. Men det er før hun blir pålagt en stor byrde av den selvgode og feige broren sin. Vil hun klare å bryte ut av de tradisjonelle sosiale mønstrene og skape sin egen skjebne?

Bitre mandler handler om å være på flukt og å leve i eksil, om plikt og ære overfor familien, og om kjærlighet og tap.

OriginalRgb_Portrett_Lilas_TahaForfatteren av Bitre mandler, Lilas Taha, er født i Kuwait og har syrisk mor og palestinsk far. Hun emigrerte til USA som følge av Gulf-krigen i 1990, og bor nå i Texas sammen med mann og to barn. Hennes første roman ble utgitt på et lite, uavhengig forlag, og forfatteren ble siden oppdaget av det anerkjente Bloomsbury, som har utgitt Bitre mandler.

Lucinda Riley: Bergtatt av Norge

– Romanene mine appellerer nok til hele følelsesregisteret. Kanskje det er derfor de selger så godt i Norge? Det er jo så mange rause og varme mennesker her!

Av Bernt Roald Nilsen

Lucinda Riley har lagt ut på sitt hittil mest ambisiøse prosjekt. En serie på syv bøker om syv søstre. Stormens søster er bok nummer to i serien. Handlingen er lagt til Norge, blant annet Bergen og Oslo på 1870-tallet. Når Lucinda kommer til Norge, er det som å komme hjem, ifølge suksessforfatteren selv.

Raushet og interesse
– Norge er et av mine favorittland, slik det var for faren min. Jeg har vært her mye, mest i Oslo, Bergen og Fredrikstad, og elsker også de vakre fjordene og fjellene på Vestlandet. Målet er å ta Hurtigruten langs hele kysten når jeg får tid. Norge var det første landet som inviterte meg på bokturné for mange år siden. Ingen kjente til meg på den tiden, men alle viste en utrolig raushet og interesse for boken min. Fra da av har jeg vært helt fortapt, sier Lucinda Riley.

Top of the World
OriginalRgb_Omslagsforside_Stormens soster_BH_445003– Jeg var fem år da faren min kom hjem fra en av sine reiser til Norge, og hadde med seg en LP med Peer Gynt-suiten. Det ble bakgrunnsmusikk når faren min fortalte om Norges vakre natur. Han sa at jeg en gang måtte besøke landet, og skjebnen ville det altså slik at jeg ble invitert på min første boktur til Norge rett etter at faren min døde. Jeg kan fortsatt huske at jeg satt på flyet på vei til det han kalte The top of the World, og kanskje følte jeg det samme som Ally i Stormens søster da hun fulgte farens mystiske råd. Det var forøvrig aldri noen tvil om hvor jeg skulle legge handlingen i den andre boken i serien.

Inspirert av stjernehimmelen
Vinteren 2013 var Lucinda på utkikk etter sin neste historie. Hun ønsket seg en ny vinkling for å føye til noe nytt i romanene hun skrev. Noe som kunne utfordre og pirre henne.
– Jeg hadde alltid kikket på stjernene – særlig stjernebildet De syv søstre. En frostklar natt i North Norfolk kikket jeg opp på himmelen, og så – mens jeg tenkte på mine egne syv barn – kom jeg på ideen om en serie basert på mytologien knyttet til De syv søstre.

Den skjulte stemmen
Riley forteller at Stormens søster er basert på reelle historiske personligheter, som Edvard Grieg og Henrik Ibsen. Hennes beskrivelse av dem er derimot slik hun innbiller seg at de kunne ha vært, og ikke et forsøk på å beskrive hvordan de faktisk var. Hun har prøvd å veve de to skjønnlitterære hovedkarakterene – Anna og Jens – inn i rammen av faktiske hendelser. Hennes gode venner i Cappelen Damm Forlag hjalp henne med kontakter for research, og det var Erik Edvardson ved Ibsen-museet som fortalte om Solveigs «skjulte stemme» under premieren. Stemmen er den dag i dag et mysterium.

Fantastiske Bergen
– Jeg måtte jo til Bergen, en magisk by! Jeg besøkte Grieg-museet, og fikk lov til å sitte ved Griegs piano. Som alltid når jeg beskriver historiske personer, har jeg vært opptatt av å yte personen rettferdighet, ikke minst når en person betyr så mye for Norge. Professor Erling Dahl ga meg alt jeg trengte å vite om Grieg, og så var det opptil meg å bruke det på rett måte. Jeg prøver alltid å huske på at jeg er en storyteller, og ikke en historiker, når jeg får en slik fantastisk drahjelp. Det er også flere andre dyktige mennesker i Norge som har vært til ubeskrivelig hjelp under researchen, sier Lucinda Riley.

Evigvarende musikk
OriginalRgb_Portrett_Lucinda_RileyInteressen for klassisk musikk har hun hatt helt fra hun begynte med ballett som tre-åring. Hun ga seg da hun var seksten, og Peer Gyntsuiten er en av hennes favoritter. Hun mener Morgenstemning og I dovregubbens hall er evigvarende musikk, og under researchen var hun også innom Leipzig, der Grieg studerte i tre år. Der besøkte hun musikkprodusenten til Grieg, Edition Peters, som fortsatt driver virksomhet der. Slik klarte hun å samle nok kunnskap til å føle seg trygg når hun skulle bruke Grieg og hans magiske musikk som bakteppe for Stormens søster.

Gråt da hun skrev
Stormens søster handler om to sterke kvinner. Jeg vil gjerne inspirere leserne mine med de to kvinnenes styrke og deres positive innstilling til tross for hva de går gjennom. Jeg falt spesielt for Ally, og felte mang en tåre da jeg skrev om hennes utrolige skjebne. Hun er en bestemt kvinne, som trass i all motgang klarer å finne frem til sin egen kreativitet og lage seg et nytt hjem og en ny familie. Det er når du virkelig møter motgang at du finner din styrke, sier Lucinda. Akkurat som Pa Salts siste ord til henne forutså:

«I øyeblikk av svakhet finner du din største styrke.»

– Jeg håper dette gjelder for oss alle.

Til neste år kommer bok nummer tre i serien av syv. At hun har startet et så ambisiøst prosjekt, skremmer henne ikke.
– Ironisk nok er det positivt for meg å vite hvor jeg er på vei de neste seks årene. Selv om hver bok representerer den enkelte søsters historie, ser jeg dem samlet som en stor episk bok. Så for en tid fremover kommer jeg ikke til å oppleve det skrekkelige øyeblikket ved slutten av en historie hvor jeg tenker: «Hva skal jeg skrive nå?» Og det beste er at jeg ikke trenger å ta farvel med karakterene mine på årevis, for jeg sørger over alle «fantasivennene» mine når jeg avslutter en historie. Dette er det mest spennende jeg har jobbet med, nettopp fordi den har så mange lag. Det finnes også en overgripende handling i hver enkelt historie, som avsløres først i siste bok – disse detaljene er gjemt i historiene, og kun kjent for meg, avslutter Lucinda Riley.

Lucinda Riley kommer til Norge!

Møt den bestselgende forfatteren i Oslo onsdag 13. januar kl 1900. Du vil få høre Lucinda Riley fortelle om sin rykende ferske roman Stormens søster, som gikk rett inn på bestselgerlisten straks den kom ut. Boken er hovedbok i Bestselgerklubben i månedsskiftet januar/februar.

Meld deg på arrangementet innen 11. januar ved å sende en e-post til invitasjon@cappelendamm.no. Ta gjerne med venner og familie.Lucinda invitasjon Cappelen Damm ny

Nadia Hashimi: Perlen som sprengte skjellet

De beste bøkene får oss til å glemme tid og sted. Vi ser verden på en ny måte, gjennom andre menneskers øyne. Vi får så å si være dem i deres liv, med alle deres gleder, sorger, drømmer og håp. Menneskene blir så levende for oss at det er vanskelig å forlate dem der boken slutter. Perlen som sprengte skjellet er en slik bok.

OriginalRgb_Omslagsforside_Perlen som sprengte skjellet_420017Det var den afghanske skikken bacha posh som fikk Nadia Hashimi til å skrive denne romanen. Skikken går ut på at ektepar som ikke får sønner klipper håret av en av døtrene sine, kler henne i gutteklær og lar henne leve som gutt inntil hun når puberteten. Slik får familier uten sønner større respekt og mange praktiske fordeler. Men hvordan er det egentlig for en jente å vinne friheten det innebærer å være gutt, for så plutselig å få den frarøvet igjen straks hun når puberteten og skal giftes bort som jente?

Nadia Hashimi mente dette måtte være godt romanstoff, og det hadde hun rett i! Jeg ble helt oppslukt av Perlen som sprengte skjellet. Den er svært velskrevet, med nydelige karakterer og en handling så sjokkerende realistisk at det av og til gjorde vondt å lese. Men så er den så vakker og håpefull også. Ikke minst lærte jeg mye av den.

Denne boken er verdifull lesing. Ja, rett og slett en perle!

Kristin Weholt,
Redaktør

Lars Saabye Christensen: Magnet

Knapt noen norsk forfatter er så folkekjær som Lars Saabye Christensen. Mange av oss leste Beatles på skolen. Like mange fikk med seg Halvbroren da den ble en megasuksess i 2001. Romanene hans er oversatt til hele 35 språk. Det er ingen tvil om at fortellingene Lars Saabye Christensen skriver treffer mange i hjertet, uansett hva slags bakgrunn man har.

OriginalRgb_Omslagsforside_Dummy_MagnetJeg er både stolt og glad over å presentere Magnet her i Bestselgerklubben. Romanen er en usedvanlig kjærlighetshistorie, men også et vakkert og rørende familieportrett. Jeg følte stor ømhet for den tynne, altfor høye Jokum og forelskelsen hans i Synne. Og jeg lo høyt i gjenkjennelse av absurde situasjoner Jokum havnet i. Det er mye kjærlighet i denne romanen, og ikke minst skriver Lars Saabye Christensen med stor kjærlighet til karakterene sine. Vi befinner oss tross alt i det helt karakteristiske, saabyeske univers, hvor steder, stemninger og mennesker fra tidligere bøker lyder som et ekko gjennom romanen. Kritikerne har skamrost Magnet. Dagsavisens kritiker skriver blant annet: «Beatles og Halvbroren har fått en velskapt bror. Han heter Magnet.» Og Magnet står virkelig som den tredje søylen i dette svært rikholdige forfatterskapet. Det er en bok som får deg til å lengte hjem fra jobb. Du har plutselig ikke tid til å se venner, og du vil ikke slukke nattbordslampen. Må bare lese litt til.

Gled dere, sier jeg bare!

Kristin Weholt,
Redaktør

Abonnementsserien Bokperlen – for deg som elsker den gode historien

I abonnementsserien Bokperlen gir vi deg de uforglemmelige leseopplevelsene. Her slipper du å avbestille, og får kun en bokperle annenhver måned. Du trenger ikke være medlem av Bestselgerklubben for å bli abonnent.

Bokperlen er en helt ny serie der du får seks frittstående bøker i året. Serien består av romaner med handling fra ulike deler av verden og fra forskjellige tidsepoker, som alle har det til felles at de gir stor leseglede og skaper engasjement.

Hver annen måned vil du som abonnent få tilsendt en eksklusiv bokperle, og i bokpakken vil du også få et «neste bok-kort» som forteller om den kommende romanen i serien.

Det lønner seg å abonnere på Bokperlen:

• Du får første bok i Bokperlen GRATIS

• Hver bok er en egen eksklusiv utgave som kun kan kjøpes hvis du er abonnent.

• Alle bøkene i serien har et felles seriedesign, og står lekkert sammen i bokhyllen.

• Hver bok koster kr 249,-

• Du får bøkene levert hjem til deg — rett i postkassen

• Du får bøkene portofritt tilsendt

• Du får en ny bok tilsendt hver annen måned med et «neste bok-kort» med informasjon om neste bok i serien

• Du er kun forpliktet til å kjøpe en bok i serien.

 

Slik bestiller du abonnement:

Du kan bestille abonnement i dag ved å besøke denne nettsiden: Bokperlen

Eller du kan sende en e-post merket PRL0115 til kundeservice@bestselgerklubben.no.

Du kan også ringe Kundeservice på tlf 815 59 202 (man–tor. 0900–19.00 og fre. 09.00–15.00).

 

OriginalRgb_Omslagsforside_Den_lille_kafeen_i_KabulEn perle fra Kabul

Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez er første bok i Bokperlen som du får gratis når du melder deg inn. Romanen har toppet britiske bestselgerlister og har solgt over 350 000 eksemplarer i England.

Etter et liv med motgang og dumme valg starter amerikanske Sunny opp en kafé midt i krigsherjede Kabul. Her møter hun fire kvinner som endrer Sunnys liv fullstendig. Hun finner Yazmina forlatt i Kabuls gater, hun er ung, gravid og kidnappet fra en fjerntliggende landsby. Sunny gir henne husly, men det skal vise seg at Yazmina skjuler noe som kan sette andres liv i fare. Isabel er journalist og på sporet av en stor, avslørende sak, mens Candace, en rik amerikansk kvinne, bare ønsker å gjøre noe godt for andre. Endelig har hun forlatt ektemannen til fordel for sin afghanske elsker. Den seksti år gamle enken Halajan husker tilbake til tiden før Taliban, da kvinner hadde frihet, og må skjule et kjærlighetsforhold for sin konservative sønn. Det unike båndet som knyttes mellom disse kvinnene, vil endre både deres og andres liv for alltid.

Pressen om Den lille kafeen i Kabul:

«Hvis du likte Drageløperen, vil du elske Den lille kafeen i Kabul
Look Magazine

«Et unikt innblikk i kvinnenes verden på dette ustabile, fascinerende stedet.»
East Anglian Daily Times

«En briljant historie om styrke og det å sette pris på hverandres forskjeller som gjenoppretter troen på menneskeheten.»
Daily Telegraph

«Rodriguez maler et levende bilde av den afghanske kulturen»
Kirkus Reviews

«En fantastisk debutroman»
Publishers Weekly

«Leserne vil sette pris på de dyptgående og følelsesmessige skildringene av et sted langt borte vi ofte hører om, men som de fleste aldri har sett.»
Booklist

Jan-Philipp Sendker med ny roman fra Kina!

Forfatteren av de nydelige bøkene Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er, Jan-Philipp Sendker, er nå klar med ny roman. I Hviskende skygger tar han oss med til Kina, og gir oss innsikt i landets nære historie.

OriginalRgb_Omslagsforside_Hviskende skyggerAmerikanske Paul Leibovitz har bodd nærmere tretti år i Hong Kong da han blir rammet av en personlig tragedie som også fører til at ekteskapet havarerer. Nå lever han et tilbaketrukket liv på en øy utenfor Hong Kong.

Da han ved en tilfeldighet treffer Elizabeth, en amerikansk kvinne på desperat jakt etter sin forsvunne sønn, blir livet hans snudd på hodet. Mindre enn et døgn senere blir Elizabeths sønn funnet død, og Paul bestemmer seg for å finne ut hva som har skjedd.

Etter hvert som Paul og en venn av ham, som er politimann, beveger seg ned i underverdenen i Hong Kong, oppdager de mørke hemmeligheter gjemt under Kinas nye velstand. I et land der rike forretningsmenn kan bestikke de juridiske myndighetene, er det nok av muligheter for de som har onde hensikter.

Jan-Philipp Sendker er journalist og forfatter. Kunsten å høre hjerteslag ble hans internasjonale gjennombrudd, og den er solgt til over tjue land. Den skal nå bli film. Sendker bor i Berlin sammen med familien sin.

Dette har kritikerne sagt om Hviskende skygger:

«Sendker viser at han har førstehånds kunnskap i dette mørke, vakre og hjerteskjærende portrettet av kulturrevolusjonens ødeleggende arv.»
Booklist

«… svært gripende … blir aldri sentimental og har en oppløftende avslutning.»
South China Morning Post

«Stemningen, energien, kraften og voksesmertene i dagens Kina går som en rød tråd gjennom Jan-Philipp Sendkers utmerkede og spennende roman.»
Bookpage

Sarah Jio: God natt, June

Sarah Jio er en særdeles produktiv trebarnsmor. På fire år har hun utgitt sju romaner, som alle er blitt bestselgere i USA. Nå begynner de fengende romanene hennes også å få et solid fotfeste i Norge, og hennes forrige bok, Morgengry, ble en bestselger. Du kan glede deg til God natt, June, hennes fjerde roman på norsk.

OriginalRgb_Omslagsforside_God natt_June_471408God natt, June er en skikkelig page-turner! En sjarmerende skildring av livet i en ærverdig barnebokhandel i Seattle, som June Andersen, en travel finanskvinne i New York, plutselig arver av sin kjære grandtante. Arven skal tvinge henne til å ta et oppgjør med det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp…

Denne romanen minner meg om en av favorittfilmene mine, You’ve Got Mail, med Tom Hanks og Meg Ryan. Men God natt, June inneholder mye mer: den er et mysterium, en kjærlighetshistorie, et familiedrama – og behandler spørsmål som tilgivelse og det å leve et autentisk liv. Det beste med boken er at man blir så glad i menneskene den handler om. Dette er rett og slett en rørende og koselig bok – en perfekt historie å drømme seg bort i på en hustrig høstkveld.

God lesning!

Kristin Weholt
Redaktør